Faktaboks

Vasilij Grossman

Vasilij Semjonovitsj Grossman

Uttale
grˈossman
Født
29. november 1905, Berditsjev
Død
14. september 1964, Moskva
Vasilij Grossman, 1945

Vasilij Grossman med Den røde armé i Schwerin i Tyskland, 1945

Vasilij Grossman, 1945
Av /𝒲.

Vasilij Grossman var en russisk forfatter, journalist og krigsreporter, best kjent for sine monumentale skildringer av andre verdenskrig.

Grossmann tok ingeniørutdannelse, men begynte allerede som student å skrive prosafortellinger. Med fortellingen «I byen Berditsjev» (V gorode Berditsjeve) vakte han interessen til forfattere som Maksim Gorkij og Mikhail Bulgakov, og fra 1930 viet han seg helt til skrivingen. I 1930-årene ble han blant annet kjent for sine skildringer av gruvearbeidermiljø i Glückauf (Gljukauf, 1934) og Stepan Koltsjugin (1937–1940). Grossman meldte seg som frivillig til krigen og tilbrakte tre år ved fronten, blant annet som krigsreporter for avisen Krasnaja zvezda.

Erfaringene fra fronten la grunnlaget for krigsromanen Dette folk er udødelig (Narod bessmerten, 1942). Skuespillet Om man skal tro pytagoreerne (Esli verit pifagorejtsam, 1946) og romanen For en rettferdig sak (Za pravoe delo, 1. del 1952) ble sterkt kritisert fra partihold.

To av hans betydeligste verker ble aldri utgitt i Sovjetunionen; romanene Alt flyter (Vsio tetsjot) og Liv og skjebne (Zjizn i sudba). Den første ble smuglet ut av landet etter Grossmans død og utgitt i Vest-Tyskland i 1970. Den skildrer en konsentrasjonsleirfanges hjemkomst med tilbakeblikk på livet i Stalin-tidens fangeleirer. Den andre ble konfiskert av KGB, men en kopi fant, ved hjelp av andre dissidenter som Andrej Sakharov og Aleksandr Solzjenitsyn, veien til Vesten og ble utgitt i 1980 i Sveits. I motsetning til Dette folk er udødelig gir Liv og skjebne en uoffisiell fremstilling av Sovjetunionen under andre verdenskrig. Den sosialistiske realismens konvensjoner brukes ikke lenger til heroisk skjønnmaling, men til fremstilling av sovjeternes lidelser i krigen, både som følge av tyskernes invasjon og av Stalin-regimet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg