Vasco Núñez de Balboa

Vasco Nunez de Balboa var en spansk conquistador og oppdagelsesreisende som utforsket Mellom-Amerika og oppdaget Stillehavet. Han var den første spanske oppdagelsesreisende som fikk permanent fotfeste på det amerikanske fastlandet.

Balboa reiste til Amerika i år 1500 og bosatte seg på øya Hispaniola i 1501, i kolonien Santo Domingo. I 1510 deltok han i en ekspedisjon til Darién-området i det østlige Panama. Ved et kupp tok han ledelsen for prosjektet, fikk kontroll over urbefolkningen og etablerte den spanske kolonien Santa María la Antigua del Darién i dagens Colombia. Dette var den første permanente europeiske bosetningen på det amerikanske fastlandet.

I 1513 gjennomførte han en ferd gjennom jungelen tvers over Panamaeidet, og var den første europeer som nådde Stillehavet fra Den nye verden. Han kalte det for Sydhavet og tok det i besittelse for den spanske konge «med øyer og kyster fra pol til pol». Kong Ferdinand 2 av Aragon var veldig fornøyd med perlene og gullet som Balboa sendte ham, og den spanske guvernøren i Castilla de Oro, Pedrarias Davila, ble de neste årene tvunget til å dele sin makt med Balboa. Balboa planla en ekspedisjon til Peru, men falt i unåde hos Pedrarias og ble halshugget i 1519.

Den panamanske myntenheten, samt byen Balboa, er oppkalt etter ham.