Varmegjennomgangskoeffisient er en størrelse vi bruker for å karakterisere varmeisolasjonsevnen til bygningsdeler. Varmegjennomgangskoeffisienten er definert som den varmestrømtettheten (W/m2) som passerer gjennom en plan, lagdelt bygningsdel når forskjellen i lufttemperatur over bygningsdelen er 1 K (°C) under konstante (stasjonære) forhold. Den angis derfor med dimensjon W/(m2K). I dag brukes symbol U for varmegjennomgangskoeffisienten og den kalles derfor ofte bare for «U-verdien». Tidligere (før 1980) ble den kalt «k-verdi».

Bygningsteknisk forskrift har myndighetene gitt maksimalverdier for U-verdien for de forskjellige bygningsdelene. Disse kravverdiene er blitt stadig strengere, dvs. lavere, i løpet av de siste tiårene, som følge av økt fokus på bygningenes energieffektivitet. Dette har ført til jevnt økende isolasjonstykkelser i nye bygninger. På 1960-tallet var det for eksempel vanlig å isolere yttervegger med 100 mm mineralull, som ga en U-verdi på ca. 0,32 W/(m2K), mens det i slike vegger i dag er vanlig med isolasjonstykkelse minst 200 mm som gir U-verdi ca. 0,18 W/(m2K). Og mens en tradisjonell to-glass vindusrute ga en U-verdi på ca. 2,75 W/(m2K), kan en moderne, forseglet tre-glass rute gi en U-verdi helt ned i 0,6 W/(m2K).

U-verdien for en bygningsdel kan fastlegges ved beregning etter standardiserte metoder eller ved måling i laboratorium.

Det er hovedsakelig i følgende sammenhenger vi benytter oss av U-verdier:

  • Som en generell karakteristikk av konstruksjoners varmeisolasjonsytelse.
  • For kontroll mot Byggeforskriftens varmeisolasjonskrav.
  • For beregning av varmeeffektbehovet for rom eller bygning, som grunnlag for dimensjonering av varmeanlegget.
  • For beregning av energibehov til oppvarming som grunnlag for energiøkonomisk optimalisering.

Det er viktig å ha klart for seg at begrepet varmegjennomgangskoeffisient/U-verdi er knyttet til endimensjonale, stasjonære varmestrømsforhold. En U-verdi kan altså ikke benyttes for beregning av øyeblikksverdier av varmestrømmen når lufttemperaturen varierer. Over en tilstrekkelig lang tidsperiode gir imidlertid U-verdien et riktig bilde av gjennomsnittsforholdene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.