Etter grunnloven av 1980 er Vanuatu en parlamentarisk-demokratisk republikk. En president, valgt for fem år av en forsamling bestående av parlamentet og lederne for de regionale rådene, er landets statsoverhode. Presidenten har hovedsakelig seremonielle funksjoner, men har av og til grepet inn i politikken.

Den reelle utøvende makt er lagt til statsministeren og regjeringen. Statsministeren velges av parlamentet og utpeker så selv de øvrige regjeringsmedlemmene. Alle regjeringsmedlemmer må være medlemmer av parlamentet. Lovgivende myndighet er lagt til det folkevalgte parlamentet. Det har 52 medlemmer, valgt for fire år.

For å ivareta landets tradisjoner er det etablert et nasjonalt høvdingeråd, valgt av sedvanehøvdinger samlet til distriktsbaserte høvdingeråd. Høvdingerådet kan diskutere alle saker som gjelder landets kultur og språk og komme med forslag til parlamentet, og kan også rådspørres av de formelle myndighetsorganer.

Landet var tidligere en britisk-fransk koloni, og er medlem av Samveldet av nasjoner.

Administrativt

Administrativt er landet delt inn i seks provinser, alle med valgte regionale råd.

Rettsvesen

Lovverket preges både av britiske, franske og melanesiske tradisjoner. Øverste domstol er høyesterett. Den fungerer også som forfatningsdomstol. Det er i tillegg en avtale om at dommere i høyesterett på Papua Ny-Guinea kan bistå Vanuatus domstoler, spesielt appellretten. I flere av regionene er det på en del av øyene lokale førsteinstansretter, ledet av en magistrat. Det er også egne magistratretter som kan fungere som førsteinstansretter både i sivilrettslige og strafferettslige saker.

Mål og vekt

Mål og vekt er metrisk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg