Hennes kunstneriske uttrykk er figurativt, med surrealistiske, teatralske innslag. Motivene er ofte av mennesker i familierelasjoner eller i skjeve maktforhold. De kan være plassert i sårbare situasjoner, for eksempel som en pasient på sykehus, prisgitt legen. Bowles utforsker grenser mellom det siviliserte mennesket (kulturen) og naturen når hun for eksempel lar et tre vokse ut av hodet på en kvinne, eller ved å la møll krype ut av kroppslige sår. Naturen kan fungere som en metafor på følelser – noe som vokser vilt og ikke kan temmes, selv om bildene viser at menneskene later som om de har kontroll.
Bowles utforsker også de fysiske grensene mellom bilde og skulptur idet hun bokstavelig talt lar tegningene vokse ut av rammen. Hun kan også bruke optiske effekter, som lys bak det tegnede papiret.
Bak hvert arbeid ligger en nitid arbeidsprosess, med referanser til klassisk tegnekunsttradisjon. Like fullt har hun utviklet et særegent, samtidsaktuelt uttrykk, som fremstår både burlesk og sart poetisk. Hun tegner gjerne etter gamle svart-hvitt-fotografier, og motivene virker dermed gjenkjennelige; de kunne vært fra våre egne forfedres fotoalbum. Film noir-estetikken er også fremtredende; vi kjenner igjen de overdramatiske ansiktsuttrykkene og den underliggende uroen. Bildene vitner om en moralsk tvetydighet: Menneskene spiller et dobbeltspill.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.