Vanitas

Vanitas har ofte en kvinneskikkelse og ses med et speil, her i form av et sannsynlig selvportrett av Clara Peeters. Ca 1613-20.
Av .

Vanitas er i kunsthistorien allegorisk kvinneskikkelse med speil som attributt. Til tider opptrer hun sammen med lastene.

Faktaboks

Uttale
vˈanitas
Etymologi
latin ‘forfengelighet’

Hun må ikke forveksles med Visdommen, som også har speilet, men slangen i tillegg. Vanitas forekommer også som stillebensfremstilling, ofte med dødningehode. Vanitas vanitatum, forfengeligheters forfengelighet, «tomhet, bare tomhet» (Forkynneren 1,2).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg