Store norske leksikon
Artikkelstart
Vanitas betyr tomhet og er et motiv som illustrerer menneskets forfengelighet og forgjengelighet. I kunsthistorien brukes vanitas ofte om en allegorisk kvinneskikkelse med speil som attributt. Til tider opptrer hun sammen med lastene. Hun må ikke forveksles med Visdommen, som også har speilet, men slangen i tillegg.
Faktaboks
- Uttale
- vˈanitas
- Etymologi
- latin ‘forfengelighet’
Vanitas forekommer også som stillebensfremstilling, ofte med dødningehode.
Vanitas vanitatum, forfengeligheters forfengelighet, «tomhet, bare tomhet» (Forkynneren 1,2).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.