Vanderbilt, amerikansk slekt av nederlandsk opprinnelse; spilte en ledende rolle i New Yorks storfinans fra 1860-årene. Stamfaren Jan Aertsen van der Bilt kom til Amerika omkring 1650 og bosatte seg på Staten Island i New York. Hans etterkommer Cornelius Vanderbilt (1794–1877), med tilnavnet The Commodore («kommandøren»; navnet skrev seg fra hans tid som fremgangsrik dampskipsreder), bygde opp familieformuen ved først å investere i skip, deretter i jernbaner, og ble sin tids rikeste amerikaner, med en formue på over 100 mill. dollar. Han ble etterfulgt av sønnen, jernbanemagnaten og filantropen William Henry Vanderbilt (1821–85).

W. H. Vanderbilt var far til Cornelius Vanderbilt II (1843–99), som igjen var far til Cornelius Vanderbilt III (1873–1942) og Consuelo Vanderbilt (1876–1964); sistnevnte var gift med den 9. duke of Marlborough. Cornelius Vanderbilt III var far til skribenten og aviseieren Cornelius Vanderbilt jr. (1898–1974).

W. H. Vanderbilt var også far til William Kissam Vanderbilt (1849–1920), hvis sønn, Harold Stirling Vanderbilt (1884–1970), var en internasjonalt kjent seiler og bridgespiller; han vant America's Cup tre ganger i 1930-årene og regnes som oppfinneren av kontraktbridge.

W. H. Vanderbilts yngste sønn, George Washington Vanderbilt (1862–1914), bygde 1889–95 det som skulle bli den største privatboligen i USA, Biltmore ved Asheville i North Carolina, en fireetasjes bygning i tilpasset fransk renessansestil med 250 rom og en boligflate på mer enn 16 000 m2, omgitt av en park- og skogeiendom på 32 (opprinnelig 500) km2.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.