Valéry Giscard d'Estaing

Valéry Giscard d'Estaing var en fransk politiker. Han var Frankrikes president i perioden 1974–1981. I periodene 1962–1966 og 1969–1974 var han finansminister.

Giscard d'Estaing utdannet seg innen økonomi og administrasjon, og var medlem av Nasjonalforsamlingen i periodene 1956–1973, 1984–1989 og 1993–2002.

I 1965 grunnla Giscard d'Estaing Det uavhengige republikanske parti (Fédération Nationale des Républicains Indépendants), og i 1977 var han initiativtaker til opprettelsen av UDF (L'Union pour la Démocratie Française). Han var finansminister under president Georges Pompidou, og etter dennes død beseiret han François Mitterrand ved presidentvalget.

I sin presidentperiode gjorde Giscard d'Estaing seg til talsmann for en rekke omfattende reformer i statsadministrasjonen og for en mer moderne sosial- og miljøvernpolitikk, blant annet lavere stemmerettsalder og en liberal abortlov. Han styrket samarbeidet med EF-landene og la vekt på et bedre forhold til USA. Han stilte til gjenvalg i 1981, men tapte for Mitterrand. Giscard d'Estaing var medlem av Europaparlamentet i perioden 1989–1993, og president for UDF i perioden 1988–1996.

Giscard d'Estaing var i årene 1989–1997 president i Mouvement européen (Europabevegelsen), en internasjonal organisasjon som jobber for en samling av europeiske land, og i årene 1992–1998 president i det europeiske regionalråd. I 1997 ble han president for rådet for europeiske kommuner. Under EU-toppmøtet i Laeken i Belgia i desember 2001 ble han utnevnt til å lede Konventet for Europas framtid, som fikk jobben med å utarbeide forslag til en grunnlovstraktat for EU.

15. juli 2003 presenterte Giscard d'Éstaing grunnlovstraktaten, som ble signert av EU-landene 29. oktober 2004.