Valhall, petroleumsfelt i blokkene 2/8 og 2/11 lengst sør i den norske delen av Nordsjøen. Vanndybden er ca. 70 m. Feltet ble funnet i 1975, utbyggingsplan (PUD) ble godkjent 1977, produksjonsstart var i 1982. Feltet var opprinnelig utbygd med tre plattformer forbundet med broer: bolig-, bore-, og produksjonsplattform. Stigerørsplattformen Valhall WP kom i drift 1996 (PUD godkjent 1995) og vanninjeksjonsplattformen Valhall IP ble tilknyttet denne fra 2003 (PUD godkjent 2000). Feltets flanker er bygget ut med brønnhodeplattformer i sør (produksjonsstart 2003) og nord (produksjonsstart 2004), PUD godkjent 2001. Produksjons- og boligplattformen Valhall PH ble installert i 2011, og hadde produksjonsstart i 2013. Etter installering av Valhall PH får feltet kraftforsyning fra land. All kraft på feltet er strøm fra land via 78 MW kraftkabel fra Lista.

Olje og NGL transporteres i rørledning til Ekofisk, og derfra til Teesside-terminalen gjennom Norpipe Oljerørledning. Gassen transporteres i rørledning tilknyttet Norpipe Gassrør som går til Emden i Tyskland. Opprinnelig utvinnbare reserver beregnes pr. 2015 til 144,8 mill. Sm3 olje, 26,9 mrd. Sm3 gass og 5 mill. tonn NGL. Gjenværende reserver pr. 2015 beregnes til 32,5 mill. Sm3 olje, 5,2 mrd. Sm3 gass og 1,6 mill. tonn NGL. Operatør er Aker BP, før 2016 BP Norge AS. Før 1999 var Amoco Norway operatør.

Brønnhodeplattformen på Hodfeltet styres fra Valhall.

Reservoaret ligger på 2400 meters dyp, og det blir produsert fra krittbergarter av senkritt alder.

Valhallfeltet er oppkalt etter Valhall i norrøn mytologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.