Valentin Rasputin, russisk forfatter. I sine første novellesamlinger beskrev han Sibirs natur og mennesker i en lyrisk og romantiserende stil, bl.a. Jeg glemte å spørre Lesjka (1961) og Et menneske av denne verden (1965). I senere samlinger og i fortellingene Penger til Marija (1967) og Den siste frist (1970) står han frem som en nostalgisk, men samtidig krast realistisk skildrer av den russiske landsbyens og dens ofte hjelpeløse menneskers skjebne under sovjetsystem og industrialisering.

I romanen Lev og husk (1974, norsk overs. Aldri glemme, 1978) skildres en desertørs tilværelse i en sibirsk landsby de siste krigsmåneder, og i romanen Avskjed med Matjora (1976, norsk overs. 1979) en landsby som også bokstavelig går til grunne. I begge disse verkene er erindring, nødvendigheten av å huske forfedrene og de ting som gir livet mening, et hovedmotiv. Fortellingen Brannen (1984, norsk overs. 1988) skildrer vanstyret i provinsen i Sovjetunionen. Rasputin var i 1970-årene en ledende representant for landsbyprosaen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.