Valère Novarina, født 1947, sveitsisk franskspråklig forfatter og billedkunstner. Novarina er særlig kjent som dramatiker, men han er også betydningsfull som iscenesetter og essayist. I tillegg er han en anerkjent maler og grafiker. Han er født i Genève, men tilbrakte sin barndom og ungdom i byen Thonon på den franske siden av Genfersjøen. Han har studert litteratur og filosofi og skrevet en masteroppgave om den franske teaterteoretikeren Antonin Artaud, som han er sterkt påvirket av. Også innflytelsen fra Samuel Beckett er tydelig i skuespillene hans.

Novarina kommer fra en familie med mange kulturpersonligheter. Faren hans var arkitekt og skapte viktige signalbygg i Paris, men særlig i området rundt Genfersjøen. Tanten Madeleine Novarina var på 1940- og 1950-tallet sentral i den surrealistiske bevegelsen i fransk kunst, men hun var også en av de viktigste kvinnelige representantene for abstrakt kirkekunst i Frankrike. Hos Novarina selv blir en avantgardistisk uttrykksform ofte forenet med en original bruk av litterære elementer fra tidligere tider, blant annet fra Dante og Shakespeare.

Novarina har kalt sin dramatikk for "ordenes teater". Han har ingen tro på at språket kan utsi noe fullstendig dekkende og objektivt sant om virkeligheten. Men det er viktig for ham at mennesket er det eneste dyr som kan tale, og når skikkelsene hans uttrykker seg språklig på scenen, virkeliggjør de seg som mennesker selv om de ikke sier noe vesentlig om virkeligheten.

Novarina har et omfattende forfatterskap. De fleste av tekstene hans er skrevet med henblikk på å fremføres på scenen, men mange av dem regnes også som poesi-tekster. Som eksempler kan nevnes Le drame de la vie (1984, "Livets drama"), samt hans kanskje mest kjente skuespill: Le discours aux animaux (1987. "Talen til dyrene"). Her er dyrene som monologen taler til, særlig bilder på menneskene. Blant Novarinas senere stykker hører L'avant-dernier des hommes (1997, "Den nestsiste mann"), L'opérette imaginaire (1998, "Den innbilte operetten") og L'acte inconnu (2007, "Den ukjente handlingen"). Blant tekster som ikke er skrevet for scenen, kan nevnes Le théâtre des paroles (1989, "Ordenes teater") og La Quatrième Personne du singulier (2012 "Fjerde person entall"). I 2015 har Novarinas stykke Le vivier des noms ("Navnordenes fiskedam") hatt premiere på karmelittklosteret i Avignon.

Mange av Novarinas stykker finnes i forskjellige versjoner. Disse versjonene er gjerne blitt til på grunn av ulike behov ved scenene der stykkene er blitt oppført. De blir stadig satt opp på festivaler i Frankrike og i Sveits, men mest av alt er Novarinas navn knyttet til festivalen i Avignon. Han har vært regissør en rekke ganger og også vært skuespiller, blant annet i et stykke av Bertolt Brecht. Novarina har mottatt flere prestisjefylte priser og tekster av ham er oversatt til en lang rekke språk, blant annet til engelsk og svensk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.