Vajanský, slovakisk forfatter og journalist; sønn av J. M. Hurban. Han ble på slutten av 1800-tallet slovakenes åndelige leder, og på tross av sine til tider ekstremt konservative holdninger var han utvilsomt en kulturpersonlighet av europeisk format og en dikter med høyt språklig mesterskap. Han utgav diktsamlingene Tatra og havet (1879), Under åket (1884) og Vers (1890). Selv om han i sin lyrikk oftest uttrykker sine patriotiske følelser, er diktene hans også rike på suggestive, impresjonistiske stemninger som bl.a. foregriper symbolismen. Omtrent det samme kan man si om hans prosa, som inneholder mange mesterlige passasjer, men som til dels lider under utidig romantisering og politisk tendens.

I sin diktning ønsket Vajanský å vise veien til slovakenes politiske frigjøring og åndelige utvikling, og han så løsningen i en bredere aktivisering av slovakisk intelligentsia, re-slovakisering av ungarisert slovakisk adel og i en kulturell orientering mot Russland. Uansett betraktes han med rette som grunnlegger av den slovakiske realistiske roman. Sentralt i hans diktning står de bredt anlagte samfunnsromanene Den tørre kvisten (1884), Roten og avleggerne (1895–96) og Kotlín (1901), men viktige er også de mer intime verkene på grensen mellom novelle og roman, som Sensommer (1882), Flyvende skygger (1883), Særlinger (1890), Blomst uten frukt (1893) og Felen (1905).

Vajanský var også en allsidig og kultivert litteraturkritiker og essayist. Som journalist forsvarte han iherdig slovakenes rettigheter, noe som førte til flere opphold i ungarske fengsler. I 1907 skrev han et takkedikt til Bjørnstjerne Bjørnson for dennes forsvar av slovakene mot ungarsk undertrykkelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.