Vagn Walfrid Ekman, svensk fysiker, elev av Vilhelm Bjerknes, fil.dr. 1902. Underdirektør ved Det internasjonale havforskningslaboratorium i Oslo 1902–08, professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Lunds universitet 1910–39. Ekman er særlig kjent for sine arbeider på havforskningens område. Han bekreftet teoretisk F. Nansens forklaring om at en vindstrøm på den nordlige halvkule blir avbøyd til høyre for vindretningen og med voksende avbøyningsvinkler fra overflaten og nedover, og utviklet også en mer fullstendig teori for vindstrømmer i havet. På anmodning av Nansen undersøkte han 1902–03 eksperimentelt årsaken til dødvann og bekreftet da V. Bjerknes' antagelser, at dødvann skyldes dannelsen av bølger i grenseflaten mellom det tyngre sjøvann og et lag ferskvann som ligger over dette. Ekman utførte videre målinger over sjøvannets sammentrykkelighet og konstruerte en rekke instrumenter for havforskning (bl.a. Ekmans strømmåler). Sommeren 1930 deltok han sammen med B. Helland-Hansen i en ekspedisjon med Armauer Hansen til passatområdet mellom Portugal og Kanariøyene for å studere havstrømmenes natur. Ekman utgav en rekke avhandlinger i oseanografi og hydrodynamikk og dessuten en lærebok i mekanikk (1919).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.