Vagn Walfrid Ekman var en svensk fysiker som er særlig kjent for sine arbeider på havforskningens område.

Ekman var elev av Vilhelm Bjerknes og tok fil.dr. i 1902. Han var underdirektør ved Det internasjonale havforskningslaboratorium i Oslo i 1902–1908 og professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Lunds universitet 1910–1939.  

Han bekreftet teoretisk Fridtjof Nansens forklaring om at en vindstrøm på den nordlige halvkule blir avbøyd til høyre for vindretningen og med voksende avbøyningsvinkler fra overflaten og nedover, og utviklet også en mer fullstendig teori for vindstrømmer i havet.

På anmodning av Nansen undersøkte han i 1902–1903 eksperimentelt årsaken til dødvann. Han bekreftet da Vilhelm Bjerknes' antagelser om at dødvann skyldes dannelsen av bølger i grenseflaten mellom det tyngre sjøvannet og et lag ferskvann som ligger over dette. Ekman utførte videre målinger over sjøvannets sammentrykkelighet og konstruerte en rekke instrumenter for havforskning, blant annet Ekmans strømmåler.

Sommeren 1930 deltok han sammen med Bjørn Helland-Hansen i en ekspedisjon med forskningsfartøyet «Armauer Hansen» til passatområdet mellom Portugal og Kanariøyene for å studere havstrømmenes natur.

Ekman utgav en rekke avhandlinger i oseanografi og hydrodynamikk og dessuten en lærebok i mekanikk (1919).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.