Vagn Holmboe

Holmboe mente at komponistens oppgave er å skape kosmos av kaos, å skape en enhet som forener det apollinske med det dionysiske, intellektet med følelsene. Musikk uten en slik balanse vil, ifølge Holmboe, miste sin evne til å kommunisere, for den vil enten være for tørr og fattig eller alt for vill. For Holmboe var det Joseph Haydn som var det store forbildet i forhold til dette.

Holmboe fant sin løsning med metamorfoseteknikken, noe som ble styrende for hans musikk fra rundt 1950 og fremover. Holmboe forklarer det slik at metamorfosen er en prosess som forvandler et materiale til noe nytt, uten at det mister sin identitet og sine grunnleggende karakteristika. Musikk som er fundert i metamorfoseprinsippet er derfor, sier Holmboe, enhetlig i sin natur. Kontraster vil være komplementære, heller enn dualistiske, ettersom de er laget av den samme materielle substansen.

Musikkforskeren Paul Rapoport, som tok sin doktorgrad på Holmboes metamorfoser, sier at metamorfosen ofte utspiller som tematisk forvandling, men at den like gjerne tar sitt utgangspunkt i andre musikalske parametre, både i mindre motiver, i en gruppe av motiver, i rytmiske figurer, i intervaller, i kadenser, i klangfarger eller i en kombinasjon av flere elementer.

Av Holmboes komposisjoner står hans symfoniske produksjon og hans strykekvartetter i en særstilling. Han skrev 13 symfonier, hvor hans 7. (1951) og 8. symfoni (1951-52), den sistnevnte med tilnavnet Sinfonia Boreale, må nevnes spesielt. Han komponerte også en del orkesterstykker, blant annet Epitaph (1956), Monolith (1960), Epilog (1961-62), og Tempo Variabile (1971-72). Av hans 20 strykekvartetter er det nr. 6 (1961) som er hans mest omtalte. I tillegg til dette har han stor produksjon i en rekke sjangre, hvor de mest kjente verkene er Suono da bardo (1949-50) for piano, og Requiem for Nietzsche (1963) for tenor, baryton, kor og orkester, med danskspråklig tekst av poeten Thorkild Bjørnvig.

Holmboe søkte seg inn på Det kongelige danske musikkonservatorium i 1926, bare 16 år gammel. Her studerte han under Finn Høffding og Knud Jeppesen, og tok eksamen i 1929. Fra 1930 studerte han under Ernst Toch på Berliner Hochschule für Musik. Holmboes interesse for folkemusikk, gjorde at han i 1933-34 reiste rundt i Romania for å studere den rumenske folkemusikken. Da han var tilbake i København fortsatte han sine studier av folkemusikk, også i form av byens ”gadesang”.

Ved siden av sitt virke som komponist arbeidet han i perioden 1940-49 som musikklærer ved Statens blindeinstitut. Fra 1950 til 1965 underviste han ved Det kongelige danske musikkonservatorium, og ble i 1955 utnevnt til professor i komposisjon. Av hans elever finner vi navn som Else Marie Pade, Per Nørgård, Ib Nørholm, Bent Lorentzen, Hallvard Johnsen, Egil Hovland og Arne Nordheim.

Fra 1947 til 1955 jobbet han som musikkritiker i Politiken. Han satt også i styret for Dansk Komponist Forening fra 1942 til 1973.

Holmboe mottok flere priser, blant annet Statens kulturpris (1965) og Carl Nielsens Hæderspris (1979). I 1957 ble han tatt opp som medlem i Kungliga Musikaliska Akademien.

Han ble også nominert til Nordisk råds musikkpris i 1965, 1972, 1974 og 1978, for hhv. Strykekvartett nr. 6 (1961), Symfoni nr. 9 (1967-68, rev. 1969), Strykekvartett nr. 11 (1972) og Cellokonsert (1974, rev. 1979).

• Dansk komponistforenings side om Holmboe, hvor man kan finne både biografisk og musikalsk informasjon.
• Vagn Holmboes tekst Gadesangen i København (1938). Teksten ble opprinnelig trykt i Dans Musik Tidsskrift, og er nå tilgjengelig i Det virtuelle musikbibliotek (men uten noteeksempler).
• Anders Beyers samtaler med Holmboe, Balancen mellem emotionerne og fornuften og Mit uopnåelige mål, stod på trykk i Dansk Musik Tidsskrift hhv. 1989-1990 og 1996-1997, og er nå tilgjengelig på Det virtuelle musikbibliotek.
• Paul Rapoports tekst Remembering Vagn Holmboe fra Det virtuelle musikbibliotek.