Vadsø

Vadsø er en kystkommune ved Varangerfjorden som mest består av fjellvidde av sparagmitt fra Varangeristiden i eokambrium. Vegetasjonen er sparsom med bjørkeskog opptil 200 meter over havet. Det vokser ikke barskog i kommunen, og ikke noen del av skogen regnes som produktiv. Skogen benyttes som sommerbeite for rein. Store deler av fjelltraktene i nord inngår i Varangerhalvøya nasjonalpark.

Befolkningen er stort sett bosatt langs E75 som følger nordsiden av Varangerfjorden. Vadsø tettsted har hatt bystatus siden 1833, og bebyggelsen følger fire parallelle gater som ligger i et noe bakket terreng. Vestre Jakobselv er kommunens andre tettsted.

Folketallet i Vadsø vokste sterkt på slutten av 1800-tallet fra 553 i 1835 til 3268 innbyggere ved århundreskiftet. Veksten er i stor grad knyttet til tettstedet Vadsø. Frem til 1940 vokste befolkningen forholdsvis moderat. I tiårsperioden 2001–2011 gikk folkemengden tilbake med 1,2 prosent mot 0,9 prosent i fylket som helhet. I årene fra 2016 til 2020 hadde kommunen fortsatt nedgang i folketallet.

Tradisjonelt er det fiske som har vært hovednæringen i Vadsø, men dette spiller i dag mindre rolle. Fangstene blir foredlet av bedrifter i kommunens to tettsteder. Få arbeider fulltid med jordbruk i kommunen.

De tjenesteytende næringene betyr mer for sysselsettingen enn jordbruk, fiske og industri til sammen, ikke minst som følge av Vadsøs rolle som sete for fylkeskommunen og statsforvalteren. Med forbedrede kommunikasjoner har turismen tiltatt de senere år. Vestre Jakobselv er et relativt nytt tettsted, og næringslivet her er sterkt preget av fiske og fiskeforedling. I Vadsø utgis dagsavisen Finnmarken.

Vadsø har daglig anløp til Vadsøya av Hurtigruta. E75 forbinder Vadsø med Vardø i øst og med E6 i Varangerbotn. Fra Ørtangen går det bro til Vadsøya. Vadsø lufthavn ligger i Kiby øst for byen.

Vadsø er sete for fylkesadministrasjonen i Finnmark.

Vadsø hører til Finnmark politidistrikt, Indre og Østre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana og Vardø.

Vadsø kommune tilsvarer soknet Vadsø i Varanger prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vadsø til Varanger fogderi i Finmarkens amt.

Den eldste bebyggelse lå på den egentlige Vadsøya (tidligere også kalt Kirkøya), som er skilt fra fastlandet av et 750 meter bredt sund. Allerede på 1500-tallet var det her et stort fiskevær med egen kirke. Fra været ble det drevet handel på det store årlige marked i Karlebotn, som var åpent selv i monopoltiden. I løpet av 1600-tallet flyttet beboerne til fastlandet. I 1717 ble også kirken flyttet.

Etter at stedet i 1833 ble gitt kjøpstadsrettigheter, vokste det raskt til et viktig senter for pomorhandelen. Svend Foyn hadde sin første hvalstasjon på Vadsøya.

Under andre verdenskrig ble Vadsø sentrum sterkt skadet under de alliertes angrep fra sovjetisk side sommeren 1944. 2000 tyske soldater var i byen da sovjetiske bombefly kom første gang 23. august 1944. Hele byen ble bombet, og den neste måneden ble byen ødelagt. Rundt en tredjedel av husene ble stående igjen – mer enn de fleste andre steder i Finnmark. Etter freden ble stedet gjenreist under administrasjon av Brente steders regulering.

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum ble etablert i 1971 og ble en del av Varanger museum fra 2006. Det viser norsk, finsk, samisk og russisk kultur, og i tilknytning til museet ligger flere bevarte gårder. Tuomainengården har gammelt bakeri i drift og Esbensengården i Ytrebyen har det eneste bevarte patrisierhus fra 1840-årene i Finnmark. I tilknytning til museet er det også planer om å bygge Vadsø kvenmuseum.

Kvænbyen er et typisk finsk gårdsanlegg i Ytrebyen. Museet viser finsk innvandring til området, som også minnes ved innvandrermonumentet utført av den finske billedhuggeren Ensio Seppänen (1924–2008). Fremdeles snakker mange finsk i Vadsø. Ved Tuomainengården står også en bautastein fra eldre bosetting, sannsynligvis fra vikingtiden.

Fortøyningsmasten som Roald Amundsen og Umberto Nobile brukte under sine ekspedisjoner med luftskipene Norge (1926) og Italia (1928) står fremdeles, og vedlikeholdes som minnesmerke. Gjenreisningsmonumentet fra 1986 skal minne om gjenreisningen etter andre verdenskrig.

Varangerfestivalen og kongekrabbefestivalen Polar Spectacle arrangeres årlig.

Idrettslaget Polarstjernen ble stiftet 10. mars 1917 med aktivitet innen fotball og langrenn. På idrettsanlegget Polarsletta er det klubblokaler, kunstgressbane og lysløype.

Arctic Race of Norway 2018 startet i Vadsø. Første etappe gikk fra Vadsø til Kirkenes.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1976 og har et sølvfarget reinbukkhode mot rød bakgrunn.

Navnet er egentlig navn på Vadsøya, norrønt Vatsøy, Vassøy, der den eldste bosetningen finnes. Navnet Vassøy finnes flere steder langs kysten og forteller at på disse øyene kunne sjøfarende finne drikkevann.

• Finnmark
• Varangerhalvøya
• Varangeristiden
• Varangerhalvøya nasjonalpark
• reinbeite
• Hurtigruta
• Vadsø Lufthavn, Kiby

• Vadsø kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Vadsø

• Beronka, Johan: Vadsø bys historie : Med spredte bidrag til Varangers historie, 1933.
• Niemi, Einar: Vadsøs historie, bind 1: Fra øyvær til kjøpstad (inntil 1833), 1983
• Niemi, Einar: Det eldste Vadsø : Middelalderby og drueklasehus : Vadsøyas kulturpark, 1997 (Fotefar mot nord).
• Unstad, Inger Helen: Levd liv langs en rik fjord, 2007.