Utvalg for matematikkmaskiner (UMM) var et utvalg under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) som var aktivt mellom 1949 og 1958. Utvalget koordinerte så å si alt av statlig innsats på IT-feltet i den første fasen av norsk datahistorie. Utvalget finansierte byggingen av Norges to første datamaskiner NUSSE og DIANA, og tok initiativ til opprettelsen av Norsk regensentral

Utvalg for matematikkmaskiner ble opprettet av NTNF den 29. januar 1949 etter forsalg fra tre professorer ved Universitetet i Oslo: Egil Hylleraas, Svein Rosseland og Halvor Solberg. Inspirasjonen kom delvis fra den svenske Matematikmaskinnämden. Målet var i første omgang å dekke beregningsbehov for norsk forskning. Det var fortsatt ikke mulig å kjøpe datamaskiner, så eneste mulighet var å bygge selv.

Den første ideen var å bygge en elektromekanisk relémaskin, og i 1950 bevilget NTNF 200 000 kroner til dette formålet. Etter å ha vært i kontakt med britiske forskere som arbeidet med EDSAC-maskinen i Cambridge, fant utvalget ut at de heller ville bygge en mer moderne rørbasert maskin. 

Modellen var den britiske fysikeren Andrew D. Booths maskin APEX C, og Norges første digitale datamaskin var en kopi av denne maskinen. Maskinen, som fikk navnet NUSSE, ble bygget av en gruppe ledet av Thomas Hysing ved Sentralinstituttet for industriell forskning (SI). Arbeidet startet i 1952, og maskinen stod ferdig i sitt første byggetrinn i mars/april 1954. 

Utvalg for matematikkmaskiner støttet også byggingen av analogmaskinen DIANA. Initiativet kom fra Jens Glad Balchen og Reguleringsteknikkmiljøet ved Norges tekniske høgskole/SINTEF. DIANA var den første datamaskin som både ble utviklet og konstruert i Norge. Maskinen stod ferdig i 1954, omtrent samtidig med NUSSE, og var en viktig brikke i oppbyggingen av det som senere ble Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.

I 1952 opprettet utvalget Norsk Regnesentral for ren og anvendt forskning for å «fremme bruken av elektroniske regnemaskiner» i landet. Ideen var at Norsk Regnesentral skulle fungere som en sentral datasentral for hele landet. De to første årene disponerte Norsk Regnesentral Svein Rosselands differensialanalysator som hadde blitt overført fra Universitetet i Oslo, samt en del hullkortutstyr. Da NUSSE etter hvert ble ferdig, ble også den overført til Regnesentralen.

Utvalg for matematikkmaskiner ble lagt ned i 1958, og aktiviteten ble overført til Norsk Regnesentral og NTNFs nye Komité for automasjon og databehandling (AUDA-komiteen). AUDA-komiteen hadde sterkere representasjon fra industrien enn Utvalg for matematikkmaskiner, som hadde vært et forskerstyrt utvalg. Denne endringen reflekterte at IT-virksomhet på slutten av 1950-tallet ikke lengert bare var et forskningsanliggende, men at det også hadde begynt å melde seg behov i industrien. 

  • Professor Halvor Solberg, Meteorologisk Institutt, Universitetet i Oslo
  • Sosialøkonom Ragnar Frisch, Institutt for sosialøkonomi, Universitetet i Oslo
  • Cand.real. Jan V. Garwick, Forsvarets forskningsinstitutt
  • Professor Erik Hylleraas, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Professor Johannes K. Lunde, Institutt for skipsmaskinbygging, Norges tekniske høgskole
  • Professor Svein Rosseland, Astrofysisk institutt, Universitetet i Oslo.
  • Cand.real. Henry Viervoll, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo (sekretær). 

Senere ble utvalget utvidet med ingeniør Thomas Bendixen fra Polyteknisk Forening og professor i fysikk Bjørn Trumpy fra Universitetet i Bergen. 

  • Nordal, Ola: Verktøy og vitenskap: Datahistorien ved NTNU, Tapir, 2010.
  • Haraldsen, Arild (2003). 50 år – og bare begynnelsen: Norsk IT-, tele og Internett-historie gjennom 50 år. Oslo: Cappelen. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.