Faktaboks

Utrykningspolitiet

UP

Forretningsadresse
Stavern
Daglig leder
Knut Smedsrud
UP-kontroll
.

Utrykningspolitiet, ofte forkortet UP, er et særorgan underlagt Politidirektoratet, med et særlig ansvar for politiets trafikktjeneste. Utrykningspolitiets samfunnsoppdrag inkluderer trafikksikkerhetsinnsats, kriminalitetsbekjempelse på vei samt bistand og beredskap. Utrykningspolitiet er også politiets fagorgan knyttet til utvikling av nye metoder og materiell som brukes i trafikksikkerhetsarbeidet.

Samfunnsoppdrag

Utrykningspolitiet har en viktig oppgave for å forebygge og avdekke overtredelser av vegtrafikkloven, for å bidra til å redusere antallet drepte og hardt skadde på veiene. Kontrollinnsatsen på hovedveinettet rettes i stor grad mot aggressiv kjøreadferd, fartsovertredelser, ruspåvirket kjøring og uoppmerksomhet, som for eksempel ulovlig bruk av mobiltelefon. Politiets ATK-senter behandler fartsovertredelser registrert i alle landet fotobokser. I tillegg til trafikksikkerhetsinnsats bidrar Utrykningspolitiet til kriminalitetsbekjempelse på vei, og som bistands og beredskapsressurs for Politidirektoratet og politidistriktene. Utrykningspolitiet kaller oppdraget «polititjeneste på vei».

Utrykningspolitiet er også politiets fagforvalter knyttet til fag- og metodeutvikling, og av materiell som brukes i trafikksikkerhetsarbeidet.

Utrykningspolitiet utfører tjeneste i både uniformerte og sivile patruljer, som er spredt over hele landet. Mannskapene er en nasjonal bistandsressurs som bistår politidistriktene når det er behov for en ekstraordinær politiinnsats, også ved andre hendelser enn det som er knyttet til trafikk. Eksempelvis ved ordensforstyrrelser, demonstrasjoner, vakthold, grenseoppdrag, redningsinnsats, med videre. Selv om Utrykningspolitiet er en selvstendig enhet i politiet, utføres den daglige tjenesten i nært samarbeid med de lokale politidistriktene, og de utfører ofte oppdrag fra de respektive operasjonssentralene. Utrykningspolitiet inngår som en del av politiets samlede beredskap for å forebygge, begrense eller håndtere daglige uønskede hendelser, så vel som ekstraordinære hendelser og kriser.

Utrykningspolitiets arbeid er også rettet mot generell kriminalitetsbekjempelse, hvor saker som anmeldes av Utrykningspolitiets tjenestepersoner etterforskes og påtaleavgjørelse i politidistriktene.

Organisering

Utrykningspolitiet er organisert med et hovedkontor i Stavern og fem UP-distrikter:

Navn Distrikt Kontorsted
Distrikt 1 Øst Øst og Innlandet politidistrikter Gjøvik
Distrikt 2 Sør Sør-Øst og Agder politidistrikter Larvik
Distrikt 3 Vest Vest og Sør-Vest politidistrikter Bergen (Nyborg)
Distrikt 4 Midt Trøndelag og Møre og Romsdal politidistrikter Trondheim
Distrikt 5 Nord Nordland, Troms og Finnmark politidistrikter Tromsø

Politiets ATK-senter (fotobokser og automatisk trafikkontroll), med kontorsted Farstad, er også en del av Utrykningspolitiet.

Utrykningspolitiet har cirka 300 ansatte fordelt over hele landet. Det ledes av sjef for Utrykningspolitiet, fra 2021 Knut Smedsrud.

Historikk

Randsfjordkonflikten
UP ble etablert i 1937, og var i stor grad en videreføring av aktiviteter som tidligere ble ivaretatt av Statspolitiet (etablert 1932). Bildet viser Statspolitiets retur fra en utrykning under Randsfjordkonflikten, ved Sollihøyden i 1932. Fotografert av Statspolitiet, bildet er i Justismuseets eie.
Av /Justismuseet – Det nasjonale museet for politi, rettsvesen og kriminalomsorg» (Internasjonalt: «The Norwegian National Museum of Justice».
Historiske bilder fra UP

Utrykningspolitiet ble opprettet 1. januar 1937, i henhold til kongelig resolusjon av 18. desember 1936. Oppgavene den nye enheten ble pålagt var i stor grad en videreføring av aktiviteter som tidligere ble ivaretatt av Statspolitiet (etablert 1932). Justisdepartementet utarbeidet den første instruks for politiets trafikkontroll i 1934. I alt 150 politimenn spredt over hele landet ble tilknyttet den nye enheten, men de ble i beskjeden grad benyttet i tiden fram til 1940. Oppdragene var for det meste knyttet til ordens- og trafikktjeneste. Høsten 1940, under andre verdenskrig, ble UP på nytt gitt navnet Statspolitiet.

Da de norske polititroppene kom fra Sverige ved frigjøringen i 1945, ble de overført under navnet Utrykningspolitikorpset. Denne styrken, som besto av 1670 mann, ble raskt redusert og oppløst i 1947. Ved en ny kongelig resolusjon av 6. juni 1947 ble Utrykningspolitiet reorganisert, med til sammen 108 mann. Oppgavene ble som før krigen mest knyttet til ordenstjeneste, og fram til 1950 også grensetjeneste i Finnmark. Med økende trafikk og ulykkestall ble UPs virksomhet fra 1958 i større grad rettet mot trafikktjeneste i sommermånedene, og fra 1962 utført som en helårstjeneste. Utrykningspolitiet ble gjennom omlegging av virksomheten etablert som et sentralt trafikkpoliti. Mens kontrollene tidligere var mest rettet mot teknisk kontroll av kjøretøy og førerkontroll, ble de fra 1970-årene mer rettet mot kjøreadferd med hastighetskontroller og ruspåvirkning. I tillegg ble det også lagt betydelig vekt på utadrettet opplæring og informasjon.

Dagens organisering med fem UP-distrikter trådte i kraft 1. januar 2016, i forbindelse med iverksettelse av den såkalte nærpolitireformen. I hele Utrykningspolitiets historie har det flere ganger vært foreslått å legge ned enheten. Siste gang i den såkalte særorgansutredningen fra 2017. Det ble da foreslått at Utrykningspolitiets ressurser i stedet skulle disponeres av det enkelte politidistrikt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Olsen, L.N. (1987). Utrykningspolitiet Ni liv. Utrykningspolitiet.

Faktaboks

Utrykningspolitiet
Sektorkode
6100 Statsforvaltningen
Næringskode(r)
84.240 Politi- og påtalemyndighet

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg