Urbant jordskifte, betegnelse på virkemiddel som kan brukes til å fordele verdiøkning mellom flere eiendommer eller rettighetshavere innenfor et regulert utbyggingsområde. Urbant jordskifte kan benyttes for å gjennomføre en reguleringsplan.
Grunnforutsetningen for at dette virkemiddelet kan benyttes, er at det er fastsatt bestemmelser om dette i reguleringsplanen, se plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 13. Reglene om det som omtales som urbant jordskifte, står for øvrig i jordskifteloven (2013) kapittel 5.
Uttrykket «urbant jordskifte» er upresist fordi dette rettslige virkemiddelet ikke nødvendigvis er begrenset til urbane områder. Ordningen med jordskifte ble opprinnelig utviklet for landbruksforhold, men har vist seg å være stadig mer praktisk i byområder, derav navnet urbant jordskifte. Reglene i jordskifteloven (2013) som trådte i kraft 1. januar 2016, er utformet med sikte på at loven skal være anvendelig også i tettbygde strøk. Urbant jordskifte kan blant annet gå ut på
- å etablere mer hensiktsmessige eiendomsgrenser som grunnlag for arealplanlegging,
- å samordne eiendommer og rettighetshavere basert på de utbyggingsressurser som stilles til rådighet innenfor området før reguleringsplanen blir utarbeidet og før utbyggingen tar til,
- fordeling av utbyggingsverdier og kostnader ved gjennomføring av vedtatt reguleringsplan,
- å etablere samarbeidsordninger for drift av gjennomførte utbyggingsområder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.