United Nations Yemen Observation Mission

United Nations Yemen Observation Mission (UNYOM); FNs fredsbevarende observatørstyrke i Jemen, 1963–64, satt inn under en borgerkrig med regional innblanding.

UNYOM ble satt inn for å overvåke og bekrefte at partene overholdt en inngått avtale om å avstå fra videre støtte til de krigførende parter, inklusive en uttrekking av styrker fra Egypt og Saudi-Arabia fra jemenittisk territorium.

UNYOM ble satt inn i en situasjon med regionale og internasjonale dimensjoner, etter at Egypt og Saudi-Arabia aktivt støttet hver sin part i borgerkrigen i Jemen. Egypt, så vel som det nye regimet i Jemen, hadde dertil støtte fra Sovjetunionen, mens Storbritannia fortsatt hadde kontroll over protektoratet Aden. Regjeringen i Jemen beskyldte Saudi-Arabia for undergraving, og truet med å ta krigen inn på saudisk territorium.

Borgerkrigen i Jemen startet som følge av et kupp som i 1962 avsatte den styrende imam Mohammed al-Badr, og som førte til opprettelsen Den arabiske republikken Jemen. Da monarkistene tok opp kampen mot republikanerne, ble de støttet økonomisk og militært av Saudi-Arabia; det nye regimet fikk støtte fra Egypt, som fra oktober sendte et etter hvert betydelig antall soldater til Jemen – på anmodning fra den nye regjeringen.

Situasjonen ble bragt inn for FN i november 1962. Generalsekretær U Thant iverksatte et fredsinitiativ, som blant annet inkluderte konsultasjoner med de berørte parter, ved hans utsending Ralph Bunche. Partene samtykket i en avtale om å bilegge konflikten: Saudi-Arabia forpliktet seg til stanse all støtte til rojalistene og å forhindre disse fra å bruke sitt territorium. Egypt bekreftet å ville starte uttrekkingen av sine styrker fra Jemen. Det var enighet om å opprette en demilitarisert sone på 20 kilometers bredde på hver side av den opptrukne nordlige grensen mellom Jemen og Saudi-Arabia – og å utplassere nøytrale observatører for å påse at avtalen ble overholdt.

UNYOM ble opprettet gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon 179 (1963), hvor også oppdraget ble gitt.

UNYOM fikk i oppdrag å observere og bekrefte at den inngåtte avtalen mellom Egypt, Saudi-Arabia og Jemen ble fulgt. I motsetning til hva tilfeller var ved iverksetting av flere andre fredsbevarende operasjoner på denne tiden, forelå det i Jemen ingen våpenhvile, og oppdraget var avgrenset til observering og rapportering.

FNs generalsekretær U Thant sendte den svenske generalløytnant Carl C. von Horn, som da var styrkesjef for United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO), til å de tre berørte stater for å drøfte funksjonen til en mulig observatørstyrke. Basert på informasjon og anbefalinger fra von Horn, innstilte U Thant på en snarlig innsetting av FN-observatører. Egypt og Saudi-Arabia sa seg villige til å bekoste oppdraget.

11. juni 1963 besluttet så Sikkerhetsrådet å etablere UNYOM. Etter flere mandatforlengelser, meddelte Saudi-Arabia at landet ikke lenger så seg i stand til å bidra med sin del av kostnaden, og Egypt hadde ingen innsigelser mot å avvikle operasjonen, som deretter opphørte 4. september 1964. Konflikten var da ikke endelig brakt til opphør, og den egyptiske uttrekkingen ikke fullført.

Styrkesjefen og en første gruppe observatører startet operasjonen 4. juli 1963. Deretter kom de ulike styrkebidragene på plass, og ble utgruppert i buffersonen.

Oppdraget ble løst gjennom observasjon, verifikasjon og rapportering, utført av personell stasjonert i Jizan, Najran (begge i Saudi-Arabia) og Sa’dah (i Jemen) i den demilitariserte sonen, og gjennom hovedkvarteret i hovedstaden Sana’a. Dette ble gjort ved å bemanne sjekkposter, utføre patruljering på bakken og overvåking fra lufta. Observatørene, som i utgangspunktet var stasjonert i Sana’a og Hudaydah, ble særlig brukt til å observere og bekrefte uttrekkingen av egyptiske styrker.

UNYOM var en begrenset operasjon med inntil 189 militært personell, støttet av sivile; ved avviklingen i september 1964 besto styrken av 25 observatører og støttefunksjoner. Styrken ble ledet av en militær øverstkommanderende; det siste året av en sivil spesialutsending som samtidig var styrkesjef. I alt 11 land bidro med militære styrkebidrag, derunder Norge.

Styrken besto vesentlig av militære observatører, i starten støttet av en jugoslavisk oppklaringsenhet og en kanadisk luftenhet med seks fly og seks helikoptre, samt flere militære og sivile administrative funksjoner. Observatørene ble avgitt fra UNTSO; personellet til oppklaringsenheten og fly- og helikopteravdelingen, med maskiner, kom fra United Nations Emergency Force (UNEF).

Norge bidro med i alt sju offiserer til UNYOM, gjennom hele operasjonsperioden (1963–64), både ved hovedkvarteret og ute i selve operasjonsområdet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.