United Nations Iran–Iraq Military Observer Group var FNs fredsbevarende observatørstyrke til Irak og Iran i 1988–1991, satt inn etter at en våpenhvile var inngått etter den første Golfkrigen, mellom de to landene. Den ble forkortet til UNIIMOG.

UNIIMOG ble satt inn for å overvåke våpenhvilen mellom partene, som trådte i kraft fra 20. august 1988, og ble utplassert langs de to landenes internasjonale grense. Styrken ble avviklet i mars 1991, under den andre Golfkrigen.

Bakgrunn

UNIIMOG ble satt inn etter en av de lengstvarende og omfattende militære konfliktene etter andre verdenskrig, som ble utkjempet vesentlig i grenseområdene mellom Irak og Iran, spesielt i sør.

Konflikten

Krigen mellom Irak og Iran brøt ut 22. august 1980, da Irak startet et omfattende luft- og bakkeangrep mot mål i Iran. Konfliktens årsaker var omfattende, inklusive en kamp om hegemoni i regionen og frykt i det sunni-dominerte regimet i Irak for at revolusjonen i Iran året før skulle spre seg blant sjia-befolkningen i landet. Iran slo tidlig tilbake angrepet, og rykket inn i Irak, hvorpå situasjonen utviklet seg til en stillingskrig, hvor ingen av partene vant fram.

Situasjonen involverte stormaktene, og konflikten ble ansett som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, hvilket førte til at FN iverksatte en diplomatisk innsats for å forsøke å bilegge striden. Krigen mellom Irak og Iran varte i åtte år, og medførte store tap for begge sider, både materielle og menneskelige. Det er anslått at cirka én million mennesker mistet livet under krigen.

Mandatet

UNIIMOG ble opprettet gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon nummer 598 (1988) og nummer 619 (1988), med endringer gjennom nummer 671 (1990). Flere tidligere resolusjoner la grunnlaget for våpenhvilen.

Oppdraget

UNIIMOGs hovedoppgave var å overvåke og bekrefte våpenhvilen, og bistå partene i å overholde den, herunder å bekreft at de to landene trakk sine militære styrker tilbake den internasjonale grensen. Observatørene skulle ved tilstedeværelse og kontakt med partene også bidra til å normalisere forholdene og derved dempe spenningen i området.

Historie

FN engasjerte seg tidlig i konflikten. Allerede i september 1980 vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon nummer 479 (1980), som oppfordret Irak og Iran til øyeblikkelig stans i fiendtlighetene, og å finne en fredelig løsning på konflikten. I november ble Sveriges tidligere statsminister Olof Palme utpekt som spesialrepresentant for FNs generalsekretær Kurt Waldheim.

I 1984 fikk generalsekretær Javier Péres de Cuéllar partene med på å avstå fra militære angrep mot sivile befolkningssentra, og sendte inspektører til de to hovedstedene, Bagdad og Teheran. Gruppene besto av tre offiserer fra FNs observatørstyrke i Midtøsten, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO), og en person fra FNs sekretariat.

FNs generalsekretær besøkte Bagdad og Teheran i september 1987 for å sikre partenes støtte til vilkårene i en våpenhvile og innsetting av en FN-styrke. Forutsetningene ble lagt i resolusjon nummer 598 (1987), som begge parter aksepterte i juli 1988. Grunnlaget for UNIIMOG-operasjonen ble utarbeidet med bistand fra UNTSO i Jerusalem. UNTSOs sjef, generalløytnant Martin Vadset, ledet i juli–august en gruppe som besøkte området, assistert av FN-teamene i Bagdad og Teheran, for å utarbeide planer for innsetting og operasjon. FN annonserte 8. august av partene hadde gått med på en våpenhvile. Denne trådte i kraft 20. august 1988.

9. august 1988 sluttet Sikkerhetsrådet seg til generalsekretærens anbefalinger, og vedtok etableringen av UNIIMOG gjennom sin resolusjon nummer 619 (1988). Generalmajor Slavko Jovic fra Jugoslavia ble utnevnt til styrkesjef.

Etter koalisjonsstyrkenes angrep på Irak i Operation Desert Storm, 16. januar 1991, ble UNIIMOG-personell i Irak redeployert til Iran og Kypros – og opererte i siste fase kun på iransk side av grensen. Styrken ble avviklet 28. februar 1991.

Innsetting

UNIIMOG ble satt inn med virkning fra 10. august, dagen etter at styrken ble besluttet opprettet. To forpartier ble først satt inn, hvert med 12 militære observatører og sivilt støttepersonell – ni av observatørene var sekondert fra UNTSO. Da våpenhvilen trådte i kraft 20. august, var styrken på 307 observatører, og størstedelen av et sambandselement fra Canada var på plass.

Operasjon

UNIIMOG opererte langs den 1400 kilometer lange våpenhvilelinjen, ved grensen mellom Irak og Iran, som opprinnelig var inndelt i fire sektorer på iransk side og tre på irakisk side av grensen. Allerede første dag av våpenhvilen ble 51 patruljer gjennomført.

UNIIMOG løste oppdraget ved overvåking – vesentlig gjennom å patruljere og observere på bakken, og i noen grad fra lufta, samt gjennom liaisonering. Patruljer ble utført med bil, helikopter og båt, til fots, med muldyr og på ski. Det lot seg ikke gjøre å etablere en egen helikopterving, og styrken ble derfor avhengig av helikoptertransport stilt av partene, hvilket begrenset bevegelsesfriheten.

Observatørene undersøkte påståtte brudd på avtalen, og bisto også i tillitsskaping gjennom humanitær innsats, inklusive utveksling av døde. Styrken mottok en rekke klager på brudd på våpenhvilen, og undersøkte alle. UNIIMOG bisto også partene i tilbaketrekking av styrker.

Organisering

UNIIMOG hadde en øvre styrkeramme på 400 militært personell, støttet av en sivil stab. Militærpoliti inngikk i oppsettingen. Det samme gjorde ved en luftenhet fra New Zealand, med tre fly, og en en sambandsenhet fra Canada. Gjennom resolusjon nummer 671 (1990) ble rammen redusert til 230 militært personell. Deretter, som følge av krav fra Iran, gjennom resolusjon nummer 676 (1990) i november, til 120. Ved uttrekkingen i 1991 besto styrken av 114 observatører.

UNIIMOG var et tradisjonell FN-observatørstyrke, ledet av en Chief Military Observer (CMO). Han etablerte et hovedkvarter i hver av hovedstedene, og oppholdt seg – med et ledelseselement – hver annen uke i Bagdad og Teheran. En assisterende CMO var fast stasjonert ved de respektive hovedkvartene, og ledet operasjonen på hver side av grensen. FNs generalsekretær hadde sin spesielle representant knyttet til operasjonen: svenske Jan K. Eliasson.

Norges deltakelse

Norge bidro med i alt 31 militære observatører til UNIIMOG, gjennom hele operasjonsperioden (1988–1991), både ved hovedkvarterene og ute i selve operasjonsområdet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg