Ungarns flagg og våpen

Revolusjonsflagget fra 1849 er inspirert av Frankrikes trikolor fra den franske revolusjonen, innført i 1794. Fargene er de samme som i Ungarns historiske riksvåpen fra middelalderen. Folkelige romantiske tolkninger oppfatter rødt som symbol for styrke, hvitt for troskap og grønt for håp, alternativt rødt for blod ofret for fedrelandet, hvitt for frihet og grønt for den frodige naturen. Landets nye grunnlov av 1. januar 2012 har gjort den første tolkningen offisiell: styrke (erő), troskap (hűség) og håp (remény).

Det er mulig at fargene har vært i bruk ved kroning av ungarske konger så langt tilbake som til 1608. Fra Leopold 2.s kroning i Pozsony (nå Bratislava i Slovakia) i 1790 finnes et kolorert kobberstikk som viser veggen bak tronen drapert med tekstiler som gjentar fargene rødt-hvitt-grønt i brede vertikale striper.

Riksvåpenet er et todelt skjold. Dexter side (heraldisk høyre) er delt i åtte horisontale felt i rødt og sølv, sinister side (heraldisk venstre) har rødt felt over et tredelt fjell, over dette en krone og et dobbeltkors (patriarkalkors) i sølv. De fire sølvstripene ble fra 1500-tallet forklart som symbol for de store elvene gjennom landet, Donau, Tisza, Dráva og Száva. Korset kan symbolisere Ungarn som selvstendig kirkeprovins. Slovakia var til 1918 en del av Ungarn, og som selvstendig republikk tok landet både i 1939 og 1993 dobbeltkorset til statsvåpen, men med slaviske farger.

Skjoldet er kronet med Stefanskronen, på ungarsk kalt Szent Korona, den hellige krone. Dens eldste del er kronringen eller diademet med pålagte gullplater med bilder i emalje av Kristus pantokrator, keiser Mikael 7. Dukas, kong Geza 1. av Ungarn og flere helgener. Kronringen er laget i Bysants og skal ha vært en gave fra keiser Mikael 7. til kong Geza. De fire gullbøylene er festet til en kvadratisk plate av gull øverst, med bilde av Kristus. Dette er antagelig også bysantinske arbeider, men av senere dato. De kan opprinnelig ha vært deler av en asterisk, et symbol for Betlehemsstjernen, brukt i ortodoks liturgi, og de er antagelig overtatt fra et kloster. Korset på toppen er sannsynligvis tilføyd på 1500-tallet, festet skjødesløst midt på Kristusbildet. En gang på 1600-tallet ble det skadet ved et uhell, og siden har kronen alltid vært avbildet med sitt bøyde kors.

Etter 1700 ble det store riksvåpenet stadig mer sammensatt, med våpen for de andre landene under Ungarns krone (Dalmatia, Kroatia, Slavonia, Transilvania, med flere) rundt det lille riksvåpenet som hjerteskjold. Revolusjonen i 1848 resulterte i Kossuth-våpenet, oppkalt etter regenten Lajos Kossuth. Det var uten krone, men hadde en laurbærkrans i stedet. Etter at oppstanden var nedkjempet, var Ungarns våpen bare representert i keiserriket Østerrikes store riksvåpen. Ved forsoningen (Ausgleich) i 1867 ble Østerrike og Ungarn likeverdige unionspartnere (se Østerrike-Ungarn). Riksvåpenet ble igjen tatt i bruk, selvstendig eller i unionsvåpen.

Etter nederlaget i første verdenskrig ble et sterkt redusert Ungarn republikk, og et forenklet «Kossuth-våpen» ble innført, uten krone over, og heller ikke i skjoldet. Men i 1919 opprettet kommunisten Béla Kun den kortvarige ungarske rådsrepublikk fra 21. mars til 6. august. Statsemblemet ble en rød stjerne og flagget en rød duk. Romania og Tsjekkoslovakia grep inn og gjorde ende på rådsrepublikken, og kongedømmet uten konge ble gjeninnført med Miklós Horthy som regent. Våpenet med krone, identisk med det nåværende, ble gjeninnført.

Etter andre verdenskrig var Ungarn okkupert av Sovjetunionen, og landet ble en gradvis mindre demokratisk republikk. Til 1949 var det historiske våpenet uten krone i bruk til kommunistene tok makten. Som folkerepublikk (1949–1956) fikk Ungarn et statsemblem etter sovjetisk forbilde, med rød stjerne over hammer og kornaks krysslagt mot blå himmel, alt omgitt av kornbånd. Et bånd nederst hadde flaggfargene.

I 1957 innførte det noe mildere kommunistregimet et statsvåpen der trikoloren i rødt-hvitt-grønt fylte skjoldet, men stadig omgitt av stjernen og kornbåndene foran blå himmel. Siden 3. juli 1990 har republikken ført det historiske riksvåpenet med krone.

• flagg
• riksvåpen
• Stefanskronen
• Ungarn
• Ungarns historie