Teater i Ungarn

Ungarn hadde, som de fleste andre europeiske land, mysteriespill og pasjonsspill i middelalderen. I renessansen gjorde dramatikeren Péter Bornemisza seg gjeldende, blant annet bearbeidet han til ungarsk Sofokles' Elektra. På denne tiden var det ingen klare urbane sentra som kunne gi grobunn for en egen teaterutvikling, men ved skolene florerte teater på latin som blant annet var inspirert av jesuittene.

Under opplysningstiden på 1700-tallet ble grunnlaget lagt for en spesifikk ungarsk nasjonal kulturutvikling og teaterutvikling, noe som ikke minst ble formidlet av dikteren og filosofen György Bessenyei. Det første profesjonelle teateret ble båret frem av det tyskspråklige borgerskapet i Pest og Buda. Etter hvert ble den tyskspråklige befolkningen assimilert i den ungarske, og grunnlaget ble lagt for en ungarsk skuespillerkunst.

Fra 1825 ble Pest hjemstedet for et ungarskspråklig teater i kjølvannet av den endelige etableringen av et ungarsk kunstspråk på initiativ av vitenskapsakademiet. 1800-tallets store ungarske dramatiker var József Katona. Fra 1840 hadde teateret i Pest status som nasjonalteater under ledelse av kritikeren Jozef Bajza, og etter hvert ble det bygd flere nye teatre rundt omkring i landet. Den østerrikske folketeatertradisjonen fikk sin ungarske variant med stykkene til Ede Szigligeti. Han kom til å prege det nasjonale dramatiske repertoaret siste halvdel av 1800-tallet.

En ny oppblomstring kom fra slutten av 1800-tallet, og ved århundreskiftet fikk hovedstaden Budapest en lang rekke privatteatre. Det var bare nasjonalteateret som var offentlig drevet. Fra 1904 fikk naturalismen innpass, med stykker av Henrik Ibsen, August Strindberg, Gerhart Hauptmann og George Bernard Shaw. På begynnelsen av 1900-tallet var Ferenc Molnár den viktigste ungarske dramatikeren. Han skrev til sammen cirka 30 stykker. I 1920-årene var ungarsk teater sterkt inspirert av kabaretformen, og mellom 1916 og 1938 ble det åpnet hele 18 kabaretteatre. Modernistiske og absurdistiske uttrykksformer fikk en sterk posisjon i mellomkrigstiden.

Ved innføringen av folkerepublikken i 1949 ble alle teatrene nasjonaliserte, og den sovjetiske sosialrealismen kom til å dempe mellomkrigstidens modernistiske orientering. En langsom synliggjøring av modernismen og den ungarske absurdistiske tradisjonen kom til syne fra 1960-årene, med for eksempel István Örkénys stykke Familien Tot. Grotesken som virkemiddel har stått sentralt i den absurdistiske tradisjonen som kom til å dominere de siste tiårene under kommunistisk styre. Etter fallet har mange nye småteatre og eksperimentgrupper kommet i tillegg til de store offentlige teatrene.

• Ungarn
• Ungarns litteratur
• teater