Sauls sønn
Holocaust-filmen Sauls sønn (ungarsk: Saul fia) fra 2015 sørget for mange priser til regissør László Nemes. På bildet Géza Röhrig, i filmens hovedrolle.
Arthaus.

Den første filmfremvisningen i Ungarn fant sted i 1896. Filmproduksjonen kom igang i 1912, og takten var høy frem til begynnelsen av 1920-årene. Under republikken i 1919 ble filmindustrien nasjonalisert, og landet ble derved det første i verden med statlig filmindustri. Under admiral Horthys regime sank produksjonen. Flere ledende skikkelser i ungarsk film flyktet til utlandet, blant andre Miháli Kertész, som i Hollywood ble kjent som Michael Curtiz, og Sándor Korda som ble britisk filmprodusent under navnet Alexander Korda. Manusforfatteren og teoretikeren Béla Balázs bosatte seg i Tyskland.

Faktaboks

Etymologi
Det ungarske ordet for kino, - mozi, - ble til av uttrykket mozgóképszínház, en sammensetning av ordene bevegende, bilde og teater. Ordet ble skapt av Jenő Heltai mot slutten av 1905, ifølge forfatteren selv, som begynte å bruke ordet i sine couplet-er og farser. Ordet mozi kom først på trykk 12. april 1907, i publikasjonen Fibidusz.

Den første lydfilmen ble laget i 1931, og utover i 1930-årene økte produksjonen. Regissører fra denne perioden er Viktor Gertler, István György og Béla Gaál. I 1939 ble det produsert 28 filmer, og under krigen økte produksjonen ytterligere. Størst fremgang hadde István Szöts med Mennesker i Alpene (1943).

I 1948 ble filmproduksjonen på ny nasjonalisert og sterkt hemmet av statlig kontroll. I tiden 1953 til 1956 skjedde det en gradvis liberalisering. I denne perioden debuterte blant andre Zoltán Fabri og Károly Makk. Miklós Jancsó skaffet seg et navn med filmer som Agnus Dei (1971) og Rød salme (1972), i en uvanlig stil preget av svært lange tagninger.

I 1970-årene kom nye navn til, hvorav flere har vunnet et visst internasjonalt renommé, blant andre András Kovács, István Gaál, Pál Gabor med Veras læretid (1979), Márta Mészáros med sin Dagbok-trilogi (1984–1990) og István Szabó med blant annet Méphisto (1981) og Oberst Redl (1985).

I 1990 gikk ungarsk filmproduksjon nesten i stå, men årsproduksjonen har siden økt. Komedien Et slags Amerika (2002), i regi av Gábor Herendi, ble en meget stor suksess på hjemmemarkedet. En viktig filmskaper på 1990- og 2000-tallet er Béla Tarr, som blant annet står bak den over syv timer lange landsbyskildringen Sátántangó (1994) og Werckmeister harmóniák (2000). Også Tarrs filmer kjennetegnes av lange tagninger, samt gjennomarbeidet sort/hvitt-foto.

I 2015 slo László Nemes gjennom med et brak med sin spillefilmdebut Sauls sønn, som utspiller seg i Auschwitz-Birkenau mot slutten av andre verdenskrig. Filmen vant Grand Prix i Cannes, samt både Golden Globe og Oscar for Beste ikke-engelskspråklige film.

Ungarn har fostret mange dyktige filmfotografer, slik som László Kovács og Vilmos Zsigmond, som begge har jobbet med internasjonalt anerkjente regissører. På 2010-tallet har Mátyás Erdély og Marcell Rév vært fremtredende fotografer, som begge har en svært virtuos tilnærming til kamerarbeidet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg