Umberto Giordano, italiensk komponist. Sammen med Pietro Mascagni (1863–1945) og Ruggero Leoncavallo (1857–1919) er Giordano en av de mest kjente representanter for den veristiske operastil.

Sine første musikkstudier gjorde Giordano i hjembyen. Årene 1880–1890 var han elev ved konservatoriet i Neapel. Her studerte han kontrapunkt og komposisjon for Paolo Serrao (1830–1907), orgel for Marco Enrico Bossi (1861–1925), klaver for Guiseppe Martucci (1856–1909)og fiolin for A. Ferni.

I hans operaer har det vokale overtaget over det instrumentale. Han hadde en særegen evne til å kunne fremstille en historie lettfattelig og klart; sammen med en utpreget sans for teatrets virkemidler forklarer dette den umiddelbare suksess flere av hans operaer hadde.

Giordanos første operea, ”Marina”, kom 1888 og de neste to, ”Mala Vita” og ”Regina Diaz” kom henholdsvis 1892 og 1894. Giordanos aller største suksess var operaen ”Andrea Chénier” fra 1896, en opera som fremdeles har sin plass på repertoaret sammen med en annen Giordano-suksess, nemlig ”Fedora”, et verk som var med på å legge grunnlaget for Enrico Carusos verdensberømmelse. Giordano fortsatte å komponere operaer, men uten å oppnå samme suksess som med ”Andrea Chénier” og ”Fedora”. I tillegg til operaer komponerte Giordano en balett, scenemusikk samt klaverstykker og sanger.

  • ”Marina” (1888), ”Mala Vita” (1892), ”Regina Diaz” (1894), ”Andrea Chénier”
  • (1896), ”Fedora” (1898), ”Il Voto” (1902 – en revidert versjon av ”Mala
  • Vita”), ”Siberia” (1903), ”Marcella” (1907), ”Mese mariano” (1910), ”Madame
  • Sans-Gêne” (1915), ”Giove a Pompei” (1921), ”La cena delle beffe” (1924),
  • ”Il re” (1929) og den uffullstendige operan ”La festa del Nilo”.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.