Ulster - Nord-Irland

Ulster er et av de fem gamle hovedkongerikene som utgjorde Irland i tidlig tid. I moderne tid er Ulster en av de fire provinsene på øya, sammen med Leinster, Munster, and Connaught.

Faktaboks

uttale:
ˈʌlstə
også kjent som:

Irsk: Ulaidh eller Cúige Uladh

Det nåværende Nord-Irland blir iblant kalt Ulster, men dette er et misvisende navn, fordi Ulster foruten seks fylker i Nord-Irland omfatter tre fylker i Republikken Irland: Antrim, Fermanagh, Londonderry, Tyrone, Armagh, Down, Cavan, Donegal og Monaghan. Fra 1921 inngikk de seks første i Nord-Irland. Fra 1973 ble de seks historiske grevskapene i administrativ sammenheng erstattet av 26 distrikter. Cavan, Donegal og Monaghan utgjør den delen av provinsen Ulster som ligger i republikken Irland, og der har grevskapene fremdeles en administrativ funksjon.

Engelsk er hovedspråket, ulster-engelsk er den vanligste dialekten og et mindretall er irsktalende. I motsetning til de øvrige provinsene har Ulster en høy andel protestanter som utgjør om lag halvdelen av befolkningen.

Tittelen som konge av Ulster ble i perioden 400–1177 evt båret av etterkommere av Miall, konge av Mide. Tittelen Earl of Ulster ble første gang gitt til Hugh de Lacy i 1205, i 1263–1333 ble tittelen båret av medlemmer av slekten de Burgh, deretter gikk den ved ekteskap over til kronen, og har siden 1935 blitt båret av eldste sønn av hertugen av Gloucester.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg