Ulster, irsk Ulaidh eller Cúige Uladh, et av de fem gamle hovedkongeriker som utgjorde øya Irland i tidlig tid. I moderne tid er Ulster en av de fire provinsene på øya Irland. Innen flere idretter organiseres mye innenfor de fire provinsene, og da omfatter det som angår Ulster alle ni grevkapene i Ulster, på begge siden av den irsk-britiske grensen som ble etablert i 1921.

Det nåværende Nord-Irland blir iblant kalt Ulster. Dette er misvisende, da Ulster foruten Nord-Irland omfatter tre grevskaper i Republikken Irland. Ulster består av ni grevskaper: Antrim, Fermanagh, Londonderry, Tyrone, Armagh, Down, Cavan, Donegal og Monaghan. Fra 1921 inngikk de seks første i Nord-Irland. (Fra 1973 ble de seks historiske grevskapene i administrativ sammengeng erstattet av 26 distrikter.) Cavan, Donegal og Monaghan utgjør den delen av provinsen Ulster som ligger i republikken Irland, og der har grevskapene fremdeles en administrativ betydning.

Tittelen som konge av Ulster ble i perioden ca. 400–1177 båret av etterkommere av Miall, konge av Mide. Tittelen earl of Ulster ble første gang gitt til Hugh de Lacy 1205; 1263–1333 ble tittelen båret av medlemmer av slekten de Burgh, deretter gikk den ved ekteskap over til kronen, og bæres siden 1935 av eldste sønn av hertugen av Gloucester.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.