Ukrainas flagg er delt i to horisontale felt: blått øverst og gult nederst. Det har vært Ukrainas flagg fra 1848 til 1922, og fra 1991.
Ukrainas tradisjonelle nasjonalsymbol er en trident (et treoddet spyd), som ble vedtatt som landets statsvåpen i 1918.
Blått og gult har tradisjonelt vært brukt som nasjonalfarger for de rutenske områdene. Flagget ble først heist i revolusjonsåret 1848 over rådhuset i Lviv. Det ble igjen brukt i kampen for selvstendighet fra mars 1917 og ble vedtatt som nasjonalflagg av Den vestukrainske folkerepublikk, etablert i 1918. I 1919 sluttet den seg til den Kyiv-baserte Ukrainske folkerepublikk, etablert 22. januar 1918, som også brukte det blå-gule flagget.
Flagget ble beholdt av den nasjonalistiske ukrainske stat under hetman Pavlo Skoropadskyi etter det tyskstøttede statskuppet i april 1918. Etter borgerkrig og krig med både Polen og Sovjet-Russland ble Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk grunnlagt 6. januar 1919, og et rødt flagg avløste det blå-gule. Det blå-gule ble forbudt da landet gikk inn i Sovjetunionen i 1922.
Som sovjetrepublikk hadde Ukraina til 1949 ensfargede røde flagg med de gylne kyrilliske forbokstavene У.С.С.Р., У.С.Р.Р. og УРСР (med latinske bokstaver U.S.S.R., U.S.R.R. og URSR) i øvre hjørne ved stangen. Den første forkortelsen er på russisk, de to siste på ukrainsk. Fra 1949 var Ukrainas flagg som det sovjetiske, men med en blå horisontal stripe i nedre tredjedel.
Oppmykningen i slutten av 1980-årene førte til nasjonal oppvåkning i tidligere selvstendige land som Ukraina og de baltiske stater. Det blågule flagget ble i 1990 heist over rådhusene i Ternopil, Lviv og Kyiv. Etter selvstendighetserklæringen 24. august 1991 ble nasjonalflagget heist over nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada.
20. juni 2006 innførte Ukraina et orlogsflagg med den britiske white ensign som forbilde — et hvitt flagg med blått St. Georgskors fra kant til kant, kantet med en smalere hvit og blå stripe. I kantonen er landets nasjonalflagg.
Ukrainas tradisjonelle nasjonalsymbol er en trident (et treoddet spyd), på ukrainsk Тризуб (tryzub), med røtter tilbake til Rurik-dynastiet i 900-tallets Kiev-stat. Symbolet ble brukt på segl og mynter utstedt av fyrstene Volodymyr den store (980–1015) og hans sønner Svjatopolk I og Jaroslav den vise. Noen historikere tolker motivet som et treenighetssymbol eller en stilisert falk – en falk med kors over hodet er avbildet i Stará Ládoga, hvor Rurik først slo seg ned.
25. februar 1918 vedtok Folkerepublikken Ukrainas parlament det blå skjoldet med gyllen trident som landets statsvåpen, foreslått av historikeren Mykhailo Hrusjtsjevskyi. Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk innførte i 14. mars 1919 et statsemblem basert på Sovjetunionens: gyllen hammer og sigd i et rødt felt foran en oppgående sol, innrammet av gylne kornaks bundet sammen av et rødt bånd med teksten Proletarer i alle land, foren dere.
Statsvåpenet fra 1918 ble 19. februar 1992 gjeninnført av Verkhovna Rada (parlamentet) som Ukrainas lille riksvåpen, etter en tegning av kjente historikere og heraldikere. Samtidig ble det i grunnloven vedtatt en bestemmelse om at landet også skal ha et stort riksvåpen. Flere alternativer er foreslått, men intet er foreløpig vedtatt. Den fremste kandidaten er trident-skjoldet med en gyllen løve og en kosakk-kriger som skjoldholdere, og øverst Volodymyr den stores krone, nederst dekor av krossved og hveteaks.
Store norske leksikon
.svg){kind=link}
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.