Ukrainas tradisjonelle nasjonalsymbol er en trident (et treoddet spyd), på ukrainsk Тризуб (tryzub), med røtter tilbake til Rurik-dynastiet i 900-tallets Kiev-stat. Symbolet ble brukt på segl og mynter utstedt av fyrstene Volodymyr den store (980–1015) og hans sønner Svjatopolk I og Jaroslav den vise. Noen historikere tolker motivet som et treenighetssymbol eller en stilisert falk – en falk med kors over hodet er avbildet i Stará Ládoga, hvor Rurik først slo seg ned.
25. februar 1918 vedtok Folkerepublikken Ukrainas parlament det blå skjoldet med gyllen trident som landets statsvåpen, foreslått av historikeren Mykhailo Hrusjtsjevskyi. Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk innførte i 14. mars 1919 et statsemblem basert på Sovjetunionens: gyllen hammer og sigd i et rødt felt foran en oppgående sol, innrammet av gylne kornaks bundet sammen av et rødt bånd med teksten Proletarer i alle land, foren dere.
Statsvåpenet fra 1918 ble 19. februar 1992 gjeninnført av Verkhovna Rada (parlamentet) som Ukrainas lille riksvåpen, etter en tegning av kjente historikere og heraldikere. Samtidig ble det i grunnloven vedtatt en bestemmelse om at landet også skal ha et stort riksvåpen. Flere alternativer er foreslått, men intet er foreløpig vedtatt. Den fremste kandidaten er trident-skjoldet med en gyllen løve og en kosakk-kriger som skjoldholdere, og øverst Volodymyr den stores krone, nederst dekor av krossved og hveteaks.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.