Ukrainas forsvar – Store norske leksikon

Etter den russiske intervensjonen i 2014 og valget samme år ble medlemskap i NATO et mål for den nye regjeringen, og landets parlament vedtok å oppgi landets alliansefrie status. Da Russland invaderte Ukraina i 2022, var det begrunnet med å hindre et framtidig ukrainsk NATO-medlemskap. Her trener ukrainske og amerikanske soldater sammen i nærheten av Yavoriv i 2017.

Ukrainske og amerikanske soldater

Av 7th Army Training Command.

Lisens:

To områder i Donbass helt øst i Ukraina kom i 2014 under kontroll av væpnede russisk-orienterte separatister, som opprettet «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk. Bildet viser ukrainske soldater under en militær operasjon mot prorussiske opprørere i Slovjansk ved Donetsk i juli 2014.

Ukrainske stridsvogner

Av Sasha Maksymenko.

Lisens: CC BY NC 2.0

Ukrainas militære styrker består av både vernepliktige og vervede, og en reserve. Det ukrainske forsvaret har i betydelig utstrekning blitt modernisert og forsterket de senere år, særlig etter den russiske annekteringen av Krimhalvøya i 2014. Ukraina er ikke medlem av NATO, men har på flere områder tilpasset sitt forsvar til alliansens standarder.

I 2020 ble en gjennomgang av forsvarsstrukturen gjennomført, og en ny nasjonal sikkerhetsstrategi ble vedtatt i 2021. Som følge av Russlands intervensjon og anneksjon i 2014 ble en ny forsvarsdoktrine vedtatt, der Russland er den definerte hovedmotstander, og hvor ambisjonen om tettere forhold til NATO ble klargjort.

Deler av Ukrainas forsvar har siden 2014 vært engasjert i en lavintensitets militær konflikt i den østlige delen av landet (den såkalte Ukraina-konflikten i fylkene Donetsk og Luhansk), og ble i februar 2022 utfordret i en fullskala konvensjonell krig gjennom Russlands invasjon av Ukraina.

Landets president er øverstkommanderende for de væpnede styrker.

De militære styrkene

Ukrainas forsvar er basert på verneplikt. Førstegangstjenesten er på tolv til 24 måneder. Verneplikten ble avsluttet av president Viktor Janukovytsj i 2013, men gjeninnført i 2014 som følge av den militære konflikten i Øst-Ukraina.

De samlede styrketallene for Ukrainas væpnede styrker er 688 000 aktivt personell (2023, IISS). I tillegg kommer en felles reserve på 400 000 personell, og gendarmeri og halvmilitære styrker på 250 000 personell, hvorav en grensevakt med omkring 60 000 personell og en nasjonalgarde med omkring 90 000 personell.

Styrketallet ble av president Volodymyr Zelensky i 2022 vedtatt økt med 100 000 innen 2025. Samtidig ble det besluttet at verneplikten skulle oppheves i 2024. Kvinner har tjenestegjort i kampstyrker siden 2016. Kvinner kan bli kalt inn til militærtjeneste.

Ukraina har den nest største militære styrken i regionen, etter Russland. I 2020 utgjorde forsvarsbudsjettet 2,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Den største økningen var på anskaffelse av militært materiell.

Forsvaret består av de tradisjonelle forsvarsgrener (hær, marine og luftforsvar, samt luftbårne styrker), spesialstyrker og støtteavdelinger (inklusive logistikk og sanitet), og en ny cybersikkerhetsstyrke. Som følge av strukturreformene på slutten av 2010-tallet innførte Ukraina i 2020 en kommandostruktur tilsvarende den som blir brukt i NATO.

Hæren

Ukrainsk T-64BM stridsvogn

MAJ Neil Penttila/7th Army Training Command Public Affairs.

Lisens:

Hæren har en aktiv styrke på omkring 250 000 (2022). Materiell omfatter 953 stridsvogner (300 T-64, 500 T-72 og varianter inkludert PT-91, 80 T-80, fem T-84, ti T-90, 30 T-62 og 28 M-55S), 200 oppklaringsvogner, 770 stormpanservogner, 1159 pansrede personellkjøretøy og 512 selvdrevne artilleri. I tillegg har hæren tungt artilleri, ballistiske missiler med kort rekkevidde, luftvernmissiler med lang rekkevidde, luftvernartilleri og omkring 50 helikoptre, hvorav omkring 35 kamphelikoptre av typen Mi-24 og Mi 35.

Flyvåpenet

Flyvåpenet har en aktiv styrke på rundt 37 000. Materiell omfatter 50 jagerfly (omkring 20 MiG-29 og omkring 30 Su-27), omkring fem taktiske bombefly av typen Su-24, omkring 20 angrepsfly av typen Su-25, tolv overvåknings- og rekognoseringsfly, 26 transportfly, 31 treningsfly og omkring 64 helikoptre og droner. Flyvåpenet har i tillegg lavforsvarsluftvernmissiler (NASAMS), lang- og mellomdistanseluftvernmissiler, og lett luftvernartilleri.

I tillegg kommer luftbårne styrker på omkring 30 000 aktivt personell, utstyrt med blant annet stridsvogner, stormpanservogner, pansrede personellkjøretøy, artilleri og lett luftvernartilleri.

Marinen

Marinen har en aktiv styrke på rundt 13 000, inkludert et marineinfanteri på omkring 4000 personell. Flåten omfatter 13 patruljefartøy og åtte logistikk- og hjelpefartøy. I tillegg har marinen en luftkomponent med ni helikoptre.

Den militære konflikten

Ukrainas forsvar har vært engasjert i den pågående krigføringen i Donbas øst i landet siden 2014, og har vært i kamp med russisk-støttede separatister der. Dette har vært en pågående konflikt med lavintensitets krigføring, blant annet ført fra skyttergraver og statiske stillinger. Det har i begrenset grad vært kamphandlinger der, men krigføringen har gitt det ukrainske forsvaret erfaring, og ført til styrkeoppbygging.

Den russiske invasjonen, på flere akser, fra 24. februar 2022, engasjerte hele det ukrainske forsvaret i omfattende kamphandlinger, på bakken og i lufta. I tillegg til de stående styrkene ble reservister kalt inn, og vanlige, frivillige borgere utrustet med våpen for å delta i det nasjonale forsvaret av landet.

Den politiske konflikten

Ukraina har vaklet mellom å opprettholde sin status som alliansefri stat og tilknytning til NATO. I 1994 sluttet landet seg til NATOs Partnerskap for fred-program. Etter den russiske intervensjonen i 2014 og valget samme år ble medlemskap i NATO et mål for den nye regjeringen, og landets parlament vedtok å oppgi landets alliansefrie status. Da Russland invaderte Ukraina i 2022, var det blant annet begrunnet med å hindre et framtidig ukrainsk NATO-medlemskap.

Internasjonale operasjoner

Ukraina har deltatt i en rekke internasjonale operasjoner både i regi av FN og NATO, men vesentlig med små bidrag (stabsoffiserer). Blant disse er NATO-operasjonen Resolute Support Mission(RSM) i Afghanistan og hadde ved utgangen av 2022 fremdeles deltagelse i Kosovo Force (KFOR) i Kosovo.

Ukraina har også deltatt i flere FN-operasjoner, blant annet MONUSCO i Den demokratiske republikken Kongo, UNISFA i Sudan og UNMISS i Sør-Sudan.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2023). The Military Balance 2023

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Forsvar i verden

Dag Leraand