De forente staters flagg
Flagget med 50 hvite stjerner i blå kanton og 13 hvite og røde striper ble antatt 4. juli 1960. Det første flagget med hvite stjerner i blå kanton ble antatt 14. juni 1777, tegnet av dommer Francis Hopkinson, medlem av kongressen som erklærte USA selvstendig 4. juli 1776. Dette er USAs flagg for alle formål, sivile, statlige og militære, med proprosjonene 10:19
Av .
Lisens: Gnu FDL
USAs flagg 1776-1777
USAs første flagg med britisk unionsflagg i kantonen.
Av .
Lisens: Gnu FDL

USAs flagg har 13 vannrette striper, syv røde og seks hvite, og på et blått felt øverst ved stangen 50 hvite, femtaggede stjerner. De røde og hvite stripene i flagget symboliserer de 13 opprinnelige delstatene i unionen. De 50 hvite stjernene i den blå kantonen representerer antallet delstater i De forente stater. Flagget med 50 stjerner ble antatt 4. juli 1960. Det har tilnavnet Stars and Stripes eller Old glory.

Våpenet, og forsiden på forbundsstatens segl, er den amerikanske hvithodehavørn med utspilte vinger og med et skjold i flaggets farger på brystet.

Flagget

USAs segl. Forsiden.
USAs store segl, reversen

Det opprinnelige flagget med stjerner og striper ble vedtatt av Kongressen 14. juni 1777, året etter at uavhengighetserklæringen ble undertegnet. Dette flagget hadde samme design som det nåværende flagget, men bare 13 stjerner. De er blitt flere for hver gang en ny delstat blir opptatt i unionen. Fra 1795 til 1818 hadde flagget fått 15 stjerner og 15 striper fordi to nye delstater var kommet til, Vermont i 1791 og Kentucky i 1792. Man innså snart at med enda flere striper ville flagget bli mindre forståelig, mens stjernene gjerne kunne bli flere. I 1818, da fem nye stater kom til, ble antallet stjerner 20, mens stripenes antall ble 13, som opprinnelig. Den siste delstaten som ble opptatt var Hawaii, som fikk stjerne nummer 50 den 4. juli 1960.

Forløperen for flagget, senere kalt The Grand Union Flag, ble først ført til sjøs i desember 1775, og det ble snart nasjonalflagg for koloniene som var i opprør mot britisk styre. De beholdt flagget til 14. juni 1777. De 13 røde og hvite stripene svarte til de 13 opprørske koloniene, men kantonen var britenes King's Colours, unionsflagget fra 1707 da England og Skottland ble én stat. Amerikanerne håpet i det lengste å få bedre vilkår i forening med britene, men erklærte seg selvstendige 4. juli 1767. Ett år senere vedtok Kongressen flagget uten britisk unionsmerke.

Unionens orlogsflagg er som nasjonalflagget, men i 1777 fikk marinens skip en gjøs med samme form som den blå kantonen i flagget, også kalt The Union. Gjøsen ble derfor kalt Union Jack, med fare for å bli forvekslet med Storbritannias flagg. Denne Naval Jack of the United States har nå 50 stjerner, som flagget.

Flagget vant folkelig tilslutning under krigen med Storbritannia fra 1812 til 1815. I slaget om Fort McHenry i Maryland i september 1814 kom flagget med 15 stjerner og 15 striper helskinnet gjennom britisk bombardement, og det inspirerte Francis Scott Key til å skrive sangen som først i 1931 ble USAs nasjonalsang, The star-Spangled Banner. Det ble likevel lite brukt privat og ble lenge mest brukt som statsflagg og skipsflagg. Større betydning fikk det under borgerkrigen fra 1861 til 1865. Virkelig populært ble det da Fort Sumter utenfor Charleston i South Carolina ble angrepet av utbryterstatenes hær 12. april 1861. Garnisonen måtte overgi seg neste dag, men major Robert Anderson fikk ta flagget med seg. Det ble ført i triumf gjennom nordstatenes byer og førte til en «flaggmani». Da ble flagget et nasjonalsymbol, og salget av flagg til privat bruk eksploderte. Noen mente at stjernene som representerte Sørstatene måtte fjernes, men president Abraham Lincoln satte seg imot kravet, siden det kunne tolkes som legitimering av De konfødererte stater.

Segl og våpen

Seglet ble endelig godkjent av Kongressen 15. desember 1789. Forarbeidene hadde foregått siden 1776, og etter behandling i tre komiteer ble resultatet 13. juni 1782 forelagt kongressens sekretær Charles Thomson, som ga seglet sin endelige utforming. På dokumenter brukes bare forsiden, som viser den amerikanske ørn med utspilte vinger. Over ørnens hode svever 13 sølvstjerner i en ring, på ørnens bryst er et skjold med et øvre blått felt og et nedre felt i sølv belagt med seks røde stolper. Venstre ørneklo holder en bunt med 13 piler, den høyre en olivengren. I nebbet har ørnen en gyllen banderole med mottoet E Pluribus Unum (Av mange [ble] én).

Seglets bakside viser en ufullført pyramide. Over pyramiden sees inne i et triangel et lysglimt som symboliserer Guds evige øye. Over lysglimtet står mottoet Annuit Coeptis (Han [Gud] har sett med velbehag på vårt foretagende). Pyramidens basis bærer årstallet MDCCLXXVI (1776), året for uavhengighetserklæringen, og under den står det Novus Ordo Seclorum (En ny tidenes ordning). Pyramiden har 13 trinn og symboliserer unionens styrke. Seglbevareren er utenriksministeren.

Våpenet er identisk med motivet i adversen til unionens segl. Skjoldet ble i 1782 blasonert som «Paleways of 13 pieces, argent and gules; a chief azure.» En litt ubehjelpelig blasonering, som oversatt kan bli: 13 vertikale striper i sølv og rødt, skjoldhodet blått.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg