UMTS, den europeiske versjonen av tredjegenerasjons mobilsystem, 3G.

Historikk. Den internasjonale teleunionen, ITU, begynte tidlig å utforme planene for et globalt tredjegenerasjons mobilsystem. Dette ble kalt FLMPS, Future Land Mobile Personal Telecommunications System. I slutten av 1990-årene ble det omdøpt til IMT-2000, International Mobile Telecommunications 2000. Tanken bak arbeidet var å oppnå størst mulig grad av standardisering på global basis, selv om man forstod at en helt ensartet standard ikke var realistisk.

Arbeidet med UMTS, den europeiske varianten av IMT-2000, ble igangsatt av ETSI, the European Telecommunications Standards Institute. Interessen for 3G er stor i hele verden, ikke minst på grunn av den enorme suksessen til GSM-systemet. Det førte til at et antall ledende standardiseringsorganisasjoner fra Europa, USA og Asia slo seg sammen om å utvikle et sett standarder for tredjegenerasjons mobilsystem. Man dannet det som ble kalt 3GPP, Third Generation Partnership Project med sekretariat hos ETSI i Sophia Antipolis ved Nice i Frankrike. Den videre utviklingen av et tredjegenerasjonssystem ble basert på nettstrukturen i GSM og med et radiogrensesnitt basert på WCDMA, Wideband Code Division Multiple Access, både med FDD, Frequency Division Duplex, og TDD, Time Division Duplex.

Tekniske data. UMTS-enheter bruker frekvenser omkring 2 GHz (gigahertz), og kan tilby tale- og multimediatjenester med hastigheter på typisk 384 kbit/s. Data kan dermed overføres 8–10 ganger raskere enn i GSM-nettet. Mobiltelefoner knyttet til UMTS kan brukes over store deler verden; særlig viktig er muligheten for Internett-tilgang og rask nedlasting av e-post. Cellestørrelsen vil variere avhengig av topografi, befolkningstetthet og trafikkpotensiale.

3GPP standardiserte en ny talekoder, AMR (Adaptive Multi Rate), for bruk i UMTS. Denne er mer fleksibel enn koderen opprinnelig brukt i GSM.

En koder for HD tale, AMR-WB (AMR-Wideband), kan også benyttes i UMTS. En oppgradering av mobilnettet er nødvendig.

På samme måte som GSM-telefonapparatene opererer UMTS-apparatene med et SIM-kort, USIM (UMTS Suscriber Identity Module). Dette sikrer både identifikasjon av brukeren, sikker (kryptert) datakommunikasjon, personlig tjenesteprofil og generelt til økt tjenestekvalitet.

Økt datakapasitet. En videreutvikling av UMTS med økt datakapasitet er HSDPA (nedstrøm) og HSPA (begge retninger). I tillegg til økt datakapasitet er tidsforsinkelsen for data i HSPA mye lavere, noe som gjør den mer hensikttsmessig for spill og talekommunikasjon over IP (mobil VoIP).

Dagens situasjon. Det er i 2007 to nettoperatører i Norge, Telenor, som åpnet sitt nett 1. desember 2004 og NetCom som åpnet sitt nett 1. mars 2005. Selskapet Hi3G Access Norway, som eies av det Hong-Kong-baserte Hutchison Whampoa, og som kun satser på UMTS, kjøpte en tredje konsesjon i september 2003 og har frist til 19. september 2009 med å bygge ut nettet. Den 5. juli 2006 utlyste Samferdselsdepartementet en fjerde 3G-konsesjon, men det ble ikke på daværende tidspunkt lagt inn noe bud på lisensen. 26. september inngikk Tele2 Norge AS og Network Norway en samarbeidsavtale om å bygge ut Norges tredje GSM-nett, og de to selskapene fikk sammen den fjerde lisensen på drift og utbygging av 3G.

HSDPA (Også kalt mobilt bredbånd eller Turbo 3G) var tilgjengelig i Norge fra 2007. HSPA ble tilgjengelig kort tid etter.

Telenor har annonsert at HD tale vil være mulig i deres nett fra høsten 2012.

En alternativ teknologi for utbygging av 3G-nettet er CDMA450. Teknologien er basert på CDMA2000 (Code Division Multiple Access), som er verdens nest største standard for mobilkommunikasjon med over 300 millioner brukere. Den er tilpasset 450 MHz-båndet, som tidligere ble brukt til det analoge nordiske mobilnettet NMT450. Radiodekningen synker generelt med økende frekvens, og dette lavere frekvensbåndet gir derfor større rekkevidde enn 2 GHz-båndet. Operatøren Nordisk Mobiltelefon Norway AS åpnet sitt CDMA-nett i september 2005, og fra juni 2006 ble det lansert som et nett for mobile bredbåndtjenester under tjenestenavnet ICE. Nedlastingshastigheten i dagens nett er i områder 300 Kbit/s til 2 Mbit/s, blant annet avhengig av avstanden fra basestasjonen. Det arbeides med oppgraderinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.