U-47

Fartøyet var i aktiv tjeneste i 7. ubåtflotilje fra 17. desember 1938 til 7. mars 1941, hele tiden under kommando av Korvettenkapitän (orlogskaptein) Günther Prien.

8. oktober 1939 la U-47 ut på sitt andre tokt. Oppdraget ubåten hadde fått var gitt direkte av kontreadmiral Karl Dönitz, sjefen for ubåtvåpenet (Befehlshaber der Unterseeboote). Målet var Scapa Flow, Storbritannias viktigste marinebase.

Den 14. oktober 1939 lyktes det U-47 å navigere inn i den britiske marinens hovedbase. Store deler av hjemmeflåten var mot forventningene ikke ankret opp, men mannskapet på ubåten oppdaget allikevel to skip som lå for anker. Ett av dem var slagskipet Royal Oak. Det andre skipet var et moderskip for sjøfly, Pegasus, som først ble tatt for å være slagkrysseren Repulse. Klokken 01:16 avfyrte U-47 tre torpedoer mot skipene, snudde og avfyrte en torpedo fra akterenden. Ingen av disse traff annet Royal Oaks styrbord ankerkjetting. Klokken 01:23 avfyrte ubåten nye tre torpedoer, og denne gangen traff alle tre Royal Oak på styrbord side. Blant annet ble et ammunisjonslager truffet. Skipet tok raskt inn vann og fikk slagside, noe som førte til at ytterligere mengder sjøvann trengte inn gjennom åpne kuøyer. Slagskipet tippet raskt over på siden og sank 19 minutter etter at det ble truffet. Av 1260 offiserer og mannskap om bord omkom 833.

Foruten Royal Oak senket U-47 også 30 allierte handelsskip på til sammen 162 769 bruttotonn.

7 mars 1941, kl. 04:54, sendte U-47 sin siste radiomelding mens den jaktet på konvoi OB-293. Ubåten ble deretter rapportert som savnet da den gjentatte ganger ikke rapporterte sin posisjon. Nøyaktig hva som skjedde med U-47 er ikke kjent.