Tysk som offisielt språk i Europa
Tysk er offisielt språk og majoritetsspråk i Tyskland, Østerrike, Liechtenstein, deler av Sveits og deler av Italia (mørkeblått). Tysk er offisielt språk, men ikke majoritetsspråk i områdene i lyseblått. Tysk er anerkjent som et minoritetsspråk i de grønne områdene. I det oransje området (Alsace) er tysk brukt av en større minoritet, uten at det er et offisielt anerkjent språk.
Tysk som offisielt språk i Europa
Av /37ophiuchi.
Lisens: CC BY SA 3.0
Herta Müller leser i Estland i 2011
Herta Müller, Estland 2011
Eginald Schlattner (2015)
Eginald Schlattner (2015)
Iris Wolff (2020)
Iris Wolff (2020)

Romanias tyskspråklige litteratur er litteratur skrevet av de tyskspråklige minoritetene i Romania. Den mest kjente representanten for Romanias tyskspråklige litteratur er Herta Müller.

Faktaboks

Også kjent som

Romaniatysk litteratur, rumäniendeutsche Literatur

Bakgrunn

I områdene Banat, Siebenbürgen (Transilvania), Bessarabia, Bukovina og Dobrudsja har tysk vært et minoritetsspråk i generasjoner. De viktigste områdene er Banat og Siebenbürgen.

På tysk brukes begrepet «rumäniendeutsche Literatur» (rumensk–tysk litteratur) om litteratur skrevet etter 1920, da Trianon-traktaten fastslo at Banat og Siebenbürgen (Transilvania) tilfalt Romania (de tilhørte tidligere Østerrike-Ungarn).

Én av folkegruppene i Banat er de såkalte «Banater Schwaben», hvis forfedre utvandret fra blant annet Sør-Tyskland på slutten av 1600-tallet og som har tysk som førstespråk. Den andre større gruppen er de såkalte «Siebenbürger Sachsen», som har bodd i området siden 1100-tallet; også disse har tysk som førstespråk. Begge gruppene kan vise til en lang litterær tradisjon som kan omtales som affirmativ hjemstavnsdiktning. Det er imidlertid få forfattere med betydning utover det mer folkloristiske før etter 1945. Blant de mer kjente er Oskar Walter Cisek (1897-1966), Adolf Meschendörfer (1877-1963) og Erwin Wittstock (1899-1962).

Etter 1945

Overvåkning og sensur

Etter slutten på andre verdenskrig blir de fleste voksne romaniatyskerne, både menn og kvinner, deportert til Sovjetunionen, hvor de måtte tilbringe mange år i arbeidsleir. Dette gjaldt også forfattere, blant annet Oskar Pastior (1927–2006). Romania var et kommunistisk diktatur, fra 1965 under ledelse av Nikolae Ceaușescu. Alle forfattere opplevde streng sensur. Dette gjaldt også den tyskspråklige minoriteten. De ble overvåket av Securitate, som i utgangspunktet var skeptisk til minoritetens lojalitet til den rumenske staten og mistenkte dem for å være tyske nasjonalister. På slutten av 1958 ble en rekke forfattere fengslet, blant annet Wolf von Aichelburg (1912-1994), Hans Bergel (1925–2022) og Eginald Schlattner; de fleste ble dømt til lange fengselsstraffer. Også på 1970-tallet opplevde forfatterne massiv overvåkning og forfølgelse. Mange fikk i perioder yrkesforbud og/eller ble arrestert; sannsynligvis går også dødsfall (Rolf Bossert (1952–1986) og Roland Kirsch (1960–1989)) på Securitates kappe. Hos de fleste forfatterne var ønsket om å få forlate Romania sterkt. Flere fikk til slutt utreise, stort sett kjøpt fri av den vesttyske regjeringen, og bosatte seg i Vest-Tyskland. Også her ble de overvåket av Securitate, noe blant annet Herta Müller har skrevet om.

Banat

Tyskspråklig litteratur fra Banat, kjent under begrepet «Banatdeutscher Literatur», omfatter litteratur skrevet av forfattere født og oppvokst i Banat. Den mest kjente representanten for den banattyske litteraturen er Herta Müller. En viktig rolle spilte den såkalte Aktionsgruppe Banat (grunnlagt 1972, oppløst av myndighetene 1975) med sentrum i Timişoara: en gruppe unge forfattere som distanserte seg både fra den tradisjonelle hjemstavnslitteraturen og samtidig opponerte mot den statlige sensuren. Gruppas medlemmer ble overvåket og forfulgt av Nicolae Ceaușescus sikkerhetspoliti Securitate. Blant de mest kjente forfatterne er:

  • Rolf Bossert (1952–1986)
  • Roland Kirsch (1960–1989)
  • Johann Lippet (1951–)
  • Gerhard Ortinau (1953–)
  • William Totok (1951–)
  • Richard Wagner (1952–; han var 1984–1989 gift med Herta Müller)
  • Ernest Wichner (1952–)

Siebenbürgen

Det andre store sentrumet for rumensk-tysk litteratur er i Siebenbürgen (Transilvania). Blant de viktigste forfatterne er:

  • Wolf von Aichelburg (1912-1994)
  • Franz Hodjak (1944–)
  • Georg Hoprich (1938–1969)
  • Oskar Pastior (1927–2006)
  • Eginald Schlattner
  • Joachim Wittstock (1939–)
  • barne- og ungdomsbokforfatteren Karin Bruder (1960–)

Etter 1989

Etter 1989 tiltok antallet tyskspråklige forfattere som forlot Romania, parallelt med at svært mange mennesker med tysk minoritetsbakgrunn utvandret til særlig Vest-Tyskland. En av de få som har blitt boende er Eginald Schlattner. Forfatteren Iris Wolff, som utvandret til Vest-Tyskland sammen med familien på 1980-tallet, gir i sine romaner og fortellinger et levende inntrykk av den tyskspråklige minoriteten i Romania fra første verdenskrig til sin egen samtid.

Bøker av forfattere med rumensk som førstespråk som emigrerte fra Romania til Sveits sammen med sine foreldre og hvis forfatterskap er skrevet på tysk, regnes ikke til den rumensk-tyske litteraturen. Dette gjelder blant andre Catalin Dorian Florescu, Dana Grigorcea (1979–) og Aglaja Veteranyi.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg