1600–1800-tallet

De første profesjonelle dansegrupper i Tyskland oppstod ved fyrstehoffene på 1600- og 1700-tallet. Die Befreiung des Friedens, en operaballett oppført i Darmstadt i 1600, er et av de første kjente verk. I Dresden nevnes alt 1612 Adrian Rothbein som den første ballettmester tilknyttet det kjente Hofkapelle, og 1678 ble et av barokkens mest kjente danseverk, Musikalische Oper und Ballett von Wirkung der Sieben Planeten, oppført her. Ballettmesterne var ofte franske eller italienske, bl.a. var Noverre knyttet til fyrstehoffet i Stuttgart 1760–67, og fikk der praktisert sine ideer om handlingsballett. Men også tyske ballettmestere virket for reformer innen dansen. I 1717 publiserte Gottfried Tauberts dansemanualen Der Rechtschaffener Tantzmeister i Leipzig. Hamburg fikk på 1700-tallet et ensemble som var tilknyttet operahuset, og særlig på begynnelsen av 1800-tallet var ballett populært.

I Berlin ble en hoffballett knyttet til Den kongelige Opera fra 1742, og kjente europeiske dansere som for eksempel La Barberina ble engasjert. En regulær ballettskole ble opprettet i München allerede 1792, og byen fikk to ensembler: operaballetten og balletten ved Theater am Gärtnerplatz. Den danskfødte Lucile Grahn, som var ballettmester ved operaen 1869–75, oppførte de første forestillingene av Coppélia og Sylvia, og koreograferte bl.a. danseinnslagene i Wagners Meistersinger. På 1800-tallet virket flere medlemmer av familien Taglioni i Tyskland. Marie Taglioni og faren Fillippo var knyttet til balletten i Stuttgart 1824–28, mens broren Paul var sjef for balletten i Berlin 1856–83. Fra 1890-årene fikk ballett stadig mindre betydning. En av de få tyske koreografer og ballettmestere som klarte å holde oppe en skikkelig standard innen klassisk ballett var Heinrich Kröller (1880–1930), som bl.a. koreograferte den første tyske oppføring av Richard Strauss' Die Josephslegende i Berlin 1921.

1900-tallet gjorde moderne danseformer seg mer og mer gjeldende. Jacques-Dalcroze åpnet 1911 sitt eurytmi-institutt i Hellerau utenfor Dresden, og øvet stor innflytelse i mellomkrigstiden. Blant elevene var Mary Wigman, Yvonne Georgi, Kurt Jooss, Sigurd Leeder og Harald Kreutzberg. Disse kjente danserne ble de fremste eksponentene for den såkalte Ausdruckstanz. I forbindelse med at instituttet i 1915, etter ett års avbrudd, også fikk en pedagogisk avdeling, ble Hellerau Tanzgruppe opprettet, og var i virksomhet frem til slutten av 1930-årene. Rudolf von Labans teorier fikk også innflytelse på tysk dans. Han grunnla 1910 en skole i München, hvor også Mary Wigman var blant elevene. Han virket bl.a. i Nürnberg, Stuttgart og Mannheim. 1923–25 var han ballettsjef i Hamburg, hvor han etablerte Kammertanz Theater, og grunnla 1925 i Würzburg sitt eget institutt for koreografi. Han var sjef for balletten i Berlin 1930–34, var ansvarlig for danseinnslagene ved de olympiske lekene 1936, men forlot Tyskland 1938.

Den mest kjente av hans elever var Kurt Jooss som samarbeidet med von Laban i Mannheim og Hamburg. Jooss ble 1927 sjef for avdelingen for dans ved Essen Folkwang Schule. Folkwang Tanzbühne ble opprettet året etter, men alt 1933 måtte Jooss forlate Tyskland på grunn av press fra nazistene. Interessen for klassisk ballett var i mellomkrigstiden relativt liten, og standarden synkende. Det var stort sett via pedagoger som Eugenia Eduardova, Victor og Tatjana Gsovskij at den klassiske tradisjonen ble opprettholdt. De to sistnevnte virket også som koreografer innen tysk film og teater, bl.a. var Tatjana Gsovskij ansvarlig for den første oppførelsen av Orffs Catulli Carmina i Leipzig 1943. Ved freden 1945 lå landet i ruiner, og dansemiljøet kom først i gang igjen etter delingen.

I Vest-Tyskland hadde både klassisk og moderne ballett en rivende utvikling. Av ledende klassiske kompanier må nevnes Stuttgart-balletten, balletten ved Hamburg Stadtoper og ensemblene ved Deutsche Oper i Vest-Berlin og ved München-operaen. Ensembler basert på moderne teknikk har hatt stor innflytelse på moderne tysk dans, men påvirkningen fra amerikansk dans er også betydelig.

I Stuttgart la Nicholas Beriozoff grunnlaget for et klassisk kompani 1957–60, men det var hans etterfølger, briten John Cranko, som gjorde Stuttgart-ensemblet til Vest-Tysklands ledende, med et repertoar basert både på klassikerne og på nyere verk. Cranko bygde opp en ballettskole som kompaniet kunne rekruttere nye dansere fra, og som samtidig var et forum der nye koreografer kunne prøve seg. Etter Crankos død 1973 var Glen Tetley sjef inntil 1976. Hamburg-operaen har siden 1973 vært ledet av amerikaneren John Neumeier, og ballettkompaniet ble ved siden av Stuttgart-balletten regnet som landets fremste. I Vest-Berlin var utviklingen av mer vekslende karakter. Den ledende eksponent for moderne dans i Vest-Tyskland var Pina Bausch.

Øst-Tyskland

Etter 1945 fikk klassisk ballett igjen en sterkere stilling i Øst-Tyskland, samtidig som sovjetiske pedagoger fikk større innflytelse. Repertoaret ved operaballetten i Øst-Berlin under Tatjana Gsovskijs sjefstid 1945–52 var imidlertid i stor grad preget av moderne verk. Lilo Gruber, som var sjef 1955–70, sørget for et mer balansert repertoar. I Øst-Berlin, så vel som i Dresden og Leipzig, ble en mer sosialrealistisk type ballett introdusert. Tre statlige høyskoler for dans medførte at ensemblene holdt en høy teknisk standard. Den ledende koreografen var Tom Schilling, ballettsjef og hovedkoreograf ved Dresden Staatsoper 1956–64 og 1965–91 ved Komische Oper i Berlin.

Tiden etter Berlin-murens fall

Årene som har gått har vært en turbulent tid for tysk dansemiljø, ikke minst økonomisk. Mange av de store og mer kjente kompaniene har de seneste årene fått nye kunstneriske ledere, selv om John Neumeier og William Forsythe er de ubestridte lederne ved henholdsvis balletten i Hamburg og Frankfurt. Pina Bausch, sjefen for Wupperthal Tanztheater, regnes som forgrunnsfiguren innen moderne danseteater, og hun har, ved siden av Susanne Linke, hatt stor betydning internasjonalt.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg