Tyristikkeholder eller Tyristake
En tyristikkeholder, eller tyristake, ga godt lys i mørke vinterkvelder.

Tyristake er en type lysestake som ble brukt for å feste tyristikker i. Tyristikker er små biter av treverk som ble brukt til belysning innendørs, på samme måte som stearinlys.

Faktaboks

Også kjent som

tyristikkeholder, lyspåle, tyrilysstativ eller lyskjerring

Tyristaker har en klemme for å holde tyristikker. Tyristikkene er små biter av tyri (furu med mye harpiks), som er enkle å tenne, og gir godt lys. Tyristakene kunne være av både tre og jern, eller en kombinasjon av disse. Ofte ble de plassert på gulvet, som stålamper, slik at en fikk lyst opp innendørs i riktig høyde for den som satt inne og arbeidet om kveldene.

Tyristikkeholdere kan minne om stålamper, og de hadde den samme funksjonen. Ved å regulere vinkelen på tyristikka som var plassert i klemmen kunne en få mindre eller større flamme, altså en slags dimmer. Ved å sette den brennende enden av tyristikka opp ble det mindre flamme, og tilsvarende ned for å øke flammen. På den måten kunne en regulere styrken på lyskilden.

Ifølge Albert Steen ble tyristikke og tyristikkeholder brukt som lyskilde til sent på 1800-tallet. Vokslyset var ennå ikke vanlig. Steen skriver: «Peiseld, tyristikke og fakkel høyrde kvardagen til opp på førre hundreåret. Folk flest tende ikkje lys i stake uten ved særleg høve».

Det finnes en rekke varianter av tyristakene i norske museer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Steen, Albert (1970). Med lys og lampe gjennom tidene, Det norske samlaget, Oslo

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg