Tunisias befolkning

Landskapet i sørlige Tunisia er preget av ørken og oaser. Til venstre: Fra oasen Degache ved Tozeur hvor man foruten å dyrke daddelpalmer er selvforsynt med de aller fleste fruktsorter og grønnsaker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Til høyre: Dromedarer i ørkenen ved El Fouar. På grunnlag av arkeologiske funn regner man med at kameler har vært holdt som tamdyr i Nordøst-Afrika allerede i forhistorisk tid. De har i dag sin utbredelse gjennom hele Sahara. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Medinaen i Sousse har trange smug (souker) med livlig gatehandel og et yrende, fargerikt folkeliv. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Flere av Tunisias byer har en gammel bydel, den såkalte medinaen, omgitt av murer. Bildet viser medinaen i Hammamet fra 1300-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Folketallet i Tunisia er 11 694 719 (2019). I perioden 1999–2009 var befolkningsveksten på 9,5 prosent, mens den fra 2009 til 2019 utgjorde 11,1 prosent. Fødsels- og dødsraten er på henholdsvis 15,9 og 6,4 per 1000 innbyggere (2020). Gjennomsnittlig antall barn per kvinne er på 2,06 (2020). Synkende fødselstall har bidratt til at andelen innbyggere under 15 år har sunket fra 44 prosent i 1975 til 25,3 prosent i 2020. Forventet levealder ved fødsel er på 78,1 år for kvinner og 74,6 år menn (2020).

Etter mange år med netto emigrasjon, endret dette seg ved inngangen til 1980-årene. Mange tidligere utvandrere returnerte fra Europa. Siden 1990-årene har det igjen vært netto utvandring. I 2019 emigrerte 1,4 promille av befolkningen. Cirka to millioner tunisiere arbeider i utlandet, de fleste i Europa.

Nittiåtte prosent av befolkningen er arabere. Cirka en prosent er berbere og en prosent europeere, spesielt italienere og franskmenn.

Gjennomsnittlig folketetthet er 75,28 innbyggere per kvadratkilometer, men bosetningen er stort sett konsentrert til den nordlige kystsonen. Områdene i de sentrale og sørlige landsdelene er tynt befolket. Bosetningen i disse områdene er særlig halvnomadiske jordbrukere og gjetere. På grunn av arbeidsledighet og fattigdom på landsbygda har mange småbønder og landarbeidere flyttet inn til byene etter 1960. I 2020 bodde 69,6 prosent av befolkningen i urbane strøk, mot 66 prosent i 2009 og 40 prosent i 1976. Den raske urbaniseringen har ført til sosiale problemer og økt arbeidsledighet, som i 2019 utgjorde 16 prosent. De tre største byene er hovedstaden Tunis, Sfax og Sousse.

Språk

Offisielt språk er standard arabisk. Det store flertallet av tunisiere har tunisisk-arabiske dialekter som morsmål. Disse regnes til de såkalte maghreb-dialekter. Om lag én prosent av befolkningen har berberspråk som morsmål. Fransk er dominerende annetspråk og forstås av svært mange.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg