Med sine gamle industritradisjoner, sin gunstige beliggenhet i forhold til Vest-Europa og sine demokratiske tradisjoner fra mellomkrigstiden hadde Tsjekkia et bedre utgangspunkt enn mange andre tidligere kommunistland for å klare overgangen fra statskapitalisme til privatkapitalisme og fra kommunistisk diktatur til demokratisk flerpartisystem. Økonomen Václav Klaus var Tsjekkoslovakias finansminister fra desember 1989 etter kommunistregjeringens fall, og han var sterkt påvirket av den amerikanske økonomen Milton Friedman og den såkalte Chicagoskolen. Han ble det selvstendige Tsjekkias første statsminister og ledet overgangen til markedsøkonomi gjennom prisliberalisering, privatisering, åpning for utenlandsk kapital (bl.a. gikk Volkswagen sterkt inn i Škoda) og konvertibel valuta. Men Klaus' politikk bestod ikke bare i å fjerne reguleringer. På mange områder var den praktiske politikken forskjellig fra økonomisk liberalisme. Det gjaldt både langvarig statlig kontroll over storbanker, og en pragmatisk holdning til omfanget av det statlige sosiale sikkerhetsnettet.

Frem til 1993 viste bruttonasjonalproduktet negativ vekst eller nullvekst. I 1994 begynte en tydelig vekst (nesten 3 %), og i 1995 ble Tsjekkia medlem av OECD som det første av de tidligere kommunistlandene. I 1997 ble imidlertid veksten redusert til 1 %, den tsjekkiske kronen ble devaluert og det ble innført økonomiske innstrammingstiltak. Med Tsjekkias forhandlinger om tilknytning til EU fra 1997 kom økonomien inn i et fastere spor, og etter århundreskiftet har den økonomiske veksten vært jevn, med en inflasjonen under kontroll og en arbeidsløshet omtrent på gjennomsnittet for EU. Ved EU-medlemskapet ble momsen økt og sosialbudsjettet strammet noe inn.

En ny grunnlov for Den tsjekkiske republikk (Tsjekkia) ble vedtatt 1992. Den trådte i kraft 1. januar 1993, da Tsjekkoslovakia opphørte å eksistere. Ifølge den nye grunnloven skulle Tsjekkia være republikk og ha et tokammersystem med deputertkammer og senat. Den 26. januar 1993 ble Václav Havel valgt til Tsjekkias første president. Han hadde vært president for Tsjekkoslovakia fra desember 1989 til juli 1992. Den tsjekkiske delstatsforsamlingen (valgt 1992) fikk forlenget sitt mandat til det ordinære valget 1996 og fortsatte som det selvstendige Tsjekkias første deputertkammer. Senatet trådte ikke i funksjon før etter valget i 1996. Etter valget i 1992 var det dannet en koalisjonsregjering bestående av Det demokratiske borgerpartiet (ODS), Den demokratiske borgeralliansen (ODA) og Den kristelig-demokratiske unionen – Det tsjekkiske folkepartiet (KDU-ČSL). Det største partiet i koalisjonen var ODS, ledet av Václav Klaus. ODS var grunnlagt i februar 1991 og var en del av det tidligere Borgerforum. ODS' hovedsak var en radikal overgang til markedsøkonomi.

Det andre viktige partiet er Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet (ČSSD), med røtter tilbake til den førkommunistiske tiden. Det ble grunnlagt i 1878, men ble tvunget til sammenslåing med kommunistpartiet i 1948, og begynte å fungere på nytt i november 1989. Partiet definerte seg da som et «vestlig» sosialdemokratisk parti, ledet av Miloš Zeman.

Høsten 1997 måtte Klaus gå av som statsminister etter at han hadde mistet støtte fra sine koalisjonspartnere. Også flere av nøkkelpersonene i Klaus' parti ODS meldte seg ut og grunnla Frihetsunionen (US) som et konkurrerende høyreparti. Da det ikke var grunnlag for en ny koalisjonsregjering, dannet den partiløse sentralbanksjefen Josef Tošovský i desember 1997 en høyrepreget overgangsregjering inntil det kunne holdes nyvalg. Etter valget 1998 ble sosialdemokratene klart størst med 32,2 % av stemmene og 74 plasser i det nye parlamentet. ODS ble nest størst med 27,7 %. Zeman overtok som statsminister.

Ved valget i 2002 beholdt sosialdemokratene stillingen som det største partiet, men kommunistene gjorde det samtidig uventet sterkt. Vladimir Špidla ble ny statsminister; han gikk av i 2004 og ble erstattet av Stanislav Gross. Gross måtte imidlertid gå av etter bare åtte måneder pga. en boligskandale og erstattet av Jirí Paroubek. Han var den fjerde sosialdemokratiske statsministeren på rad. Sosialdemokratene opplevde sviktende tillit, men under Paroubek ble tilliten langt på vei gjenopprettet, selv om ODS ved parlamentsvalget 2006 igjen ble det største partiet med 35,4 %, sosialdemokratene fikk 32,3 %.

Den parlamentariske situasjonen forble imidlertid uklar, ettersom sosialdemokratene og kommunistene til sammen fikk 100 av de 200 plassene og det ikke var grunnlag for noen flertallskoalisjon. Etter lang politisk tautrekking utnevnte president Klaus i august 2006 en ny ODS-ledet regjering under ledelse av Mirek Topolánek, som formelt ble innsatt etter at det hadde fått en tillitserklæring av parlamentet i september. Denne regjeringen ble aldri slagkraftig, og måte gå av i 2009, midt under Tsjekkias formannskap i EU. Toplanek ble etterfulgt av den partiløse Jan Fischer, som ledet en overgangsregjering med støtte av ODS,  ČSSD og De grønnes parti. I 2010 ble denne etter valg etterfulgt av Petr Nečas' høyreregjering, som satt til 2013, og ble etterfulgt av et forretningsministerium under Jiří Rusnok.

Ved siden av motsetningene mellom og innen de politiske partiene var det også i flere år en tydelig spenning mellom statsminister Klaus og president Havel. Havel ble i 1998 gjenvalgt som president av parlamentet. Han var eneste kandidat i annen valgomgang, men i deputertkammeret var det bare én stemmes overvekt for ham. Da hans periode utløp i 2003, klarte ikke nasjonalforsamlingen å bli enige. President Havels fullmakter ble overført til presidenten i nasjonalforsamlingen. Først i tredje valgrunde ble det valgt en ny president – den tidligere statsministeren Václav Klaus. Klaus ble gjenvalgt av nasjonalforsamlingen. ved det første allmenne valget til president - i 2013 - ble den uavhengige sosialdemokraten Miloš Zeman valgt.

Tsjekkia var blant de tre tidligere kommunistlandene som i juli 1997 ble invitert til utvidelsen av NATO og ble NATO-medlem i 1999. Landet har vært et av de land som ønsker at USA skal spille hovedrollen i NATO, og president Havel gav i 2003 full støtte til USAs strategi for å avvæpne Irak.

I 1997 startet Tsjekkia forhandlinger om medlemskap i EU, og i 2002 ble landet invitert inn som medlem. Folkeavstemning om medlemskap ble avholdt i 2003. Som i de andre østeuropeiske kandidatlandene var det knyttet stor spenning til valgdeltakelsen. Den endte på 55 %. Befolkningen i Tsjekkia ble regnet som den største tvileren blant kandidatlandene, men ja-flertallet ble på hele 77,3 %. Tsjekkia ble medlem av EU 1. mai 2004.

Et spesielt problem har vært knyttet til forholdet til Tyskland, spesielt i forbindelse med fordrivelsen av den store tyske folkegruppen (sudettyskerne) i det nåværende Tsjekkia etter den annen verdenskrig. Etter nesten to års forhandlinger vedtok Tyskland og Tsjekkia i 1997 en felles erklæring hvor Tyskland beklaget nazi-Tysklands overgrep mot Tsjekkoslovakia, og hvor Tsjekkia beklaget uretten som ble begått mot mange sudettyskere etter krigen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.