Tsjekkias flagg og våpen

Flagget ble offisielt antatt som Tsjekkoslovakias flagg 30. mars 1920, tegnet av Jaroslav Kursa. Den hvite og røde fargen var det gamle kongeriket Böhmens farger, mens blått sto for landsdelene Morava og Slovakia. Ved Tsjekkoslovakias oppløsning i 1992 ble flagget ført videre av Tsjekkia.

Landets lille riksvåpen er rødt, med en sølv løve med dobbelt hale, og med gull krone, tunge og klør. Det representerer den tsjekkiske delen av landet, og var kongeriket Böhmens våpen til 1918. Det skal ifølge tradisjonen være gitt bøhmerne av keiser Fredrik Barbarossa i 1158.

Landets store riksvåpen ble antatt 17. desember 1992. Det har et kvadrert skjold med Tsjekkias våpen i 1. og 4. felt. I det andre felt Moravas (Mährens) våpen, i blått en ørn med sjakkbrettsfarger sølv og rødt, og med krone, tunge og klør i gull. Det tredje feltet viser våpenet til regionen Slezsko (Schlesien), som delvis ligger i Tsjekkia og delvis i nabolandene Polen og Tyskland, i gull en svart ørn med gull krone og rød tunge og røde klør.

Presidentens våpen er det store riksvåpenet flankert av lindeløv, bundet sammen av et rødt tekstbånd med mottoet PRAVDA VÍTĚZÍ, 'Sannheten seirer' i sølv skrift. Mottoet er en omskrevet tekst etter reformatoren Jan Hus.

• flagg
• riksvåpen
• Tsjekkia
• Tsjekkias historie
• Tsjekkoslovakias historie
• Bøhmen
• Morava