musikk i Tsjekkia

Både den vokale og den instrumentale folkemusikken har ofte dansekarakter, med diatonisk, dur-preget melodikk og symmetrisk oppbygning. Viktige instrumenter er dudy (sekkepipe), klarinett og fiolin. I området Morava i øst brukes tradisjonelt også hakkebrett. Musikken her kjennetegnes av en tonalitet som brukes i østeuropeisk musikk og romenes musikk, og større rytmisk og dynamisk variasjon.

Historien om kunstmusikk i Tsjekkia går tilbake til den gregorianske sangen, som ble innført på 900-tallet. Tysk minnesang blomstret på 1200-tallet og bidrog til utviklingen av verdslige folkeviser på 1300-tallet. Under luxembourgerne var Praha et viktig internasjonalt kultursentrum; her virket blant annet den franske ars nova-komponisten Guillaume de Machaut (1300–1377), og polyfonien blomstret. Etter en musikalsk nedgangstid som følge av de ødeleggende husitterkrigene utviklet det seg fra 1500-tallet et aristokratisk, internasjonalt betont musikkliv knyttet til fyrstehoff, adel og borgerlaug.

Etter Trettiårskrigen var musikken i hovedsak knyttet til den katolske kirken inntil midten av 1700-tallet, da musikere fra Čechy og Morava spilte en ledende rolle i utviklingen av tysk og østerriksk tonekunst (sonateform, wienerklassisisme). Johann Stamitz (1717–1757) (Jan Stamic) og Franz Xaver Richter (1709–1789) stod sentralt i Mannheimskolen, som gav støtet til utviklingen av symfonisk musikk, og pianovirtuosene og komponistene Johann Ladislaus Dussek (Jan Ladislav Dušek) (1760–1812) og Johann Nepomuk Hummel (1778–1837) fikk betydning for klavermusikkens utvikling.

På begynnelsen av 1800-tallet startet en nasjonal reisning som kom til fullt uttrykk i operaer og symfoniske verker av Bedřich Smetana (1824–1884) og Antonín Dvořák (1841–1904), inspirert av tsjekkisk folkemusikk. Den nasjonale linjen ble fortsatt av Zdeněk Fibich (1850–1900), Josef Suk (1874–1935) og Vítězslav Novák (1870–1949). Blant de mest særpregede komponistene mot slutten av århundret er Leoš Janáček (1854–1928), .

Fra første halvdel av 1900-tallet var Bohuslav Martinů (1890–1959) og Vítězslava Kaprálová (1915–1940) sentrale komponister. Etter den tyske okkupasjonen og dens nazistiske kulturpolitikk, etterfulgt av en periode under det kommunistiske dogmet sosialistisk realisme, ble fra 1960-årene kontakten med vestlig musikk igjen styrket. Komponister som Miroslav Kabeláč (1908–1979) og Jan Rychlík (1916–1964) kombinerte ulike komposisjonsteknikker. Rudolf Komorous (født i 1931) er påvirket av John Cage og aleatorikk.

Dirigenten Rafael Kubelík (1914–1996) var blant de ledende i sin generasjon. Han hadde mesteparten av sin karriere i utlandet, men dirigerte mye tsjekkisk musikk.

Amerikansk påvirkning på populærmusikken har vært tydelig siden 1960-tallet. I senere tid har særlig hiphop blitt veldig populært.

• Tsjekkia
• Tsjekkias historie
• musikk i klassisismen
• klassisk musikk
• musikk