Faktaboks

Trude Marstein
Født
18. april 1973, Tønsberg
Trude Marstein, forlagsportrett
Av /Gyldendal Norsk Forlag.

Trude Marstein er en norsk forfatter og oversetter som regnes som en av sin generasjons fremste stilister. Hun har grunnfag i pedagogikk, psykologi og litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har også gått på Forfatterstudiet i Bø. Marstein debuterte i 1998 med prosasamlingen Sterk sult, plutselig kvalme som hun fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Hun har senere utgitt romaner, en essaysamling og en barnebok, og har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap. Hun har oversatt en rekke bøker til norsk fra svensk og dansk.

Stil og tematikk

Marsteins bøker handler om forholdet mellom mennesker i nære relasjoner, et sentralt tema i den norske litteraturen etter årtusenskifter. Vi møter dem i trivielle situasjoner, oftest uten ytre dramatikk. Hovedpersonene drives ofte av begjær men er samtidig frakoblet, de opplever en ubalanse mellom kroppslig nærhet og mental distanse. De overvåker seg selv konstant og preges av motstridende følelser og overdreven psykologisering. Marstein skildrer en uro som intensiveres av at den aldri går over – fordi den tross alt er til å holde ut fra dag til dag.

Marstein er en av sin generasjons fremste stilister. Hun skildrer sine litterære personer ved hjelp av tilsynelatende ubetydelige rekvisitter, konkrete detaljer og små hendelser. Fremstillingen bæres av en tett mengde presise iakttakelser formidlet på en usentimental måte, men likevel slik at leseren ofte fornemmer en underliggende eksistensiell uro. Marstein holder seg også konsekvent til jeg-fortellingen. Det selvrefleksive jeg er hennes ‘hovedperson’, uansett hva de ellers heter, hvilket kjønn de har, eller hvor gamle de er. I essaysamlingen Konstruksjon og inderlighet fra 2004 skriver hun om 90-tallets korttekster: «Gjennom registreringen av detaljene og hvordan de registreres, fremstilles en bevissthet,». Det kunne også stå som en oppskrift på hennes egen skrivemåte.

Debut

Marstein debuterte med fortellingene Sterk sult, plutselig kvalme i 1998. Tittelen er karakteristisk for en motsetning mellom sterkt begjær og tilhørende hemmende følelser som preger livsopplevelsen til mange av Marsteins litterære karakterer. Boken ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris.

Litterært gjennombrudd

Plutselig høre noen åpne en dør

Hennes litterære gjennombrudd kom med romanen Plutselig høre noen åpne en dør (2000). Hovedpersonen er alenemor for datteren Sara på snart fem. Handlingen i romanen dreier seg om jeg-personens forhold til morsrollen, til de forskjellige mennene som dukker opp i hennes liv. Fremstillingen består av en serie med klipp fra hennes trivielle hverdag, men er uten et overordnet plot. Midt i de hverdagslige hendelsene trenger psykologiseringene seg på mens hun leker med Sara: «Dette er ‘dialog’, tenker jeg, dette er ‘møte’.» Så er det ødelagt. Hun er egentlig ikke i stand til å oppleve nærhet verken med Sara eller med sine forskjellige kjærester. Hun forstyrres av at følelser oppleves som et spill, og hun uroes av forbudte fantasier; som «å ha sex med den fete tyrkiske innehaveren av grønnsaksbutikken, (...) å drepe Sara og partere henne (...)». Hun utsetter også Sara for mishandling. Boken vekker leserens ubehag, kanskje fordi den virker så tilforlatelig og triviell – samtidig som den plutselig skremmer og vekker uro. Med sin andre bok etablerte Marstein seg som en sentral forfatter i sin generasjon og da Dagbladet samme år kåret de 25 beste romanene og novellesamlingene de siste 25 årene, ble den nyutgitte boken tatt med på listen.

Elin og Hans

En ny litterær triumf var romanen Elin og Hans (2002), historien om et nedkjølt ekteskap mellom middelaldrende mennesker. Romanen er et av de få eksemplene i Marsteins forfatterskap der en dramatisk begivenhet, en dødsulykke, skaper spenning i handlingen. Hans har tegnet kommunehuset, men det er ikke helt ferdig til innvielsesfesten. Balkongen mangler. Elin åpner balkongdøren og skritter rett ut i ingenting. Hun dør av fallet som han kunne avverget. Idet handlingen tar til, har Elin vært død i fem dager. Gjennom det neste døgnet får vi via Hans’ refleksjoner og erindringer innblikk også i de 23 årene da Elin og Hans levde sammen. Utviklingen i romanen består av en langsom refleksiv oppklaring av hvordan samlivet mellom de to har fortonet seg. Vemmelse og skamfølelse er ingredienser i Hans’ selverkjennelse og skyldfølelse. Igjen står vi overfor et portrett av et frakoplet individ med en nedsatt eller skadet evne til nærhet og emosjonelt engasjement.

Kollektivroman

Gjøre godt, forside
Gyldendal Norsk Forlag.

Gjøre godt (2006) er en kollektivroman med 118 personer i persongalleriet. Handlingen er konsentrert om en sommerkveld under feiringen av en 50-årsdag i en norsk småby. De ulike personenes fortellinger er løst knyttet sammen. Deres historier krysser hverandre, men uten at det oppstår en overordnet felles handlingsstruktur. Livets tilfeldige og trivielle forbindelser og sammenhenger demonstreres i en imponerende konstruert litterær sirkelstruktur.

For Gjøre godt ble Marstein belønnet med Kritikerprisen 2006, en pris hun delte med Kjartan Fløgstad.

Utroskap

Ingenting å angre på (2009) er en ekteskapshistorie og utroskapsfortelling hvor Heidi og Vegard skifter om å ha synsvinkelen. Vegard drar på hytta med parets tre døtre og en hund. Heidi blir igjen i byen for å møte elskeren Mikkel. Hun er kåt, forelsket og lengter etter spenning. Slitasjen i et langvarig forhold kjenner vi igjen fra Elin og Hans. Men denne gang tar den kvinnelige hovedpersonen saken i egne hender og spriter opp med et sidesprang. Styrken i fortellingen er mangfoldet av motsatte følelser; svik og fryd, frihetslengsel og samhørighet, voksenverdenens utfordringer og barneverdenens krav. Det hele holdes sammen av Marsteins evne til å fortelle om ambivalens i nære relasjoner ved hjelp av en tett vev av konkrete detaljer klippet inn mellom refleksjoner og erindringer.

Hjem til meg (2012) spinner videre på utroskapsmotivet. Denne gang møter vi den patetiske kvinnebedåreren Ove, selv emosjonelt avhengig av sine erobringer. Dem er det mange av, og hovedpersonen er hele tiden på vei til den neste, tilsynelatende fanget i gjentakelsestvang. Ove er lege, gift og har barn. Behovet hans for nye erobringer synes mest å være et symptom på manglende evne til nærhet og fellesskap. Kone og barn betaler inntil videre prisen – som han åpenbart ikke er verd. Når hun ikke vil mer, går litt av spenningen tapt. Også i denne romanen er det Marsteins evne til å skape komplekse tematiske mønstre ved hjelp av trivielle detaljer som bærer prosjektet litterært.

En omvendt dannelsesroman

Forside : Så mye hadde jeg
Av /Gyldendal Norsk Forlag.

Så mye hadde jeg (2018) er et nytt høydepunkt i Marsteins forfatterskap. Boken følger Monika fra hun er ca. 13 til hun er over 50. Tittelen snur klisjeene om levd liv på hodet. Ideene om personlig vekst og utvikling, blir erstattet av en fortelling om å miste, om tap, om reduksjon. Monika hadde mer før. Monika investerer ikke i tradisjonelle verdier som mann, barn og en trygg utdanning med sikre jobbmuligheter. Monika har som det heter i tittelen på debutromanen «sterk sult». Men overmannes også av «plutselig kvalme». Da avslutter hun og begynner på nytt, satser på en ny sult, en ny mann, en ny leilighet, en ny jobb. Bak henne vokser tapsprosjektene. Ufullførte studier, havarerte forelskelser og et barn som hun har problemer med å ta ansvar for. Hun har ønsker, ambisjoner og følger gjerne sitt begjær; men hun ser ut til å frykte nærhet og varighet. Hun er en ny og spennende variant, men hun fremstår like fullt som en av Marsteins mange frakoplede individer. Det er så mye hun vil, egentlig alt. Men det er så vanskelig å få det til med distansen intakt og rømningsveien klar.

Boken er skrevet som en serie punktnedslag hvor relasjoner står på spill. Til tross for det lange tidsforløpet, 1973–2018. forteller hun tett på detaljer og med fokus på nære og konkrete ting og hendelser. De store samfunnsmessige, økonomiske og politiske endringene som har funnet sted innenfor det tidsrommet handlingen dekker, spiller liten rolle i fremstillingen. Når skildringene likevel oppleves som treffende tidsbilder, er det først og fremst fordi de litterære figurenes mentalitet og emosjonalitet virker tidstypiske.

Oversettelser

Hennes bøker er oversatt til flere språk. Trude Marstein har selv oversatt en rekke skjønnlitterære bøker i ulike sjangere til norsk. Av danske forfattere har hun blant annet oversatt Helle Helle, Naja Maria Aidt, Suzanne Brøgger og Josefine Klougart. Av svenske forfattere har hun blant annet oversatt Lydia Sandgren, Kristian Lundberg og Liv Strömquist. Hun har også oversatt Patrick Melrose-romanene av Edward St. Aubyn.

Utmerkelser

Utgivelser

Romaner og fortellinger

  • Egne barn. 2022
  • Så mye hadde jeg. 2018
  • Hjem til meg. 2012
  • Ingenting å angre på. 2009
  • Gjøre godt. 2006
  • Elin og Hans. 2002
  • Plutselig høre noen åpne en dør. 2000
  • Sterk sult, plutselig kvalme. 1998

Barne og -ungdomsbøker

  • Happy Birthday. Barnebok 2000

Essayer

  • Konstruksjon og inderlighet. 2004

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Per Thomas Andersen: Tankevaser. Om norsk 1990-tallslitteratur, 2003 (bl.a. om Trude Marsteins forfatterskap)
  • Ane Farsethås: Herfra til virkeligheten. Lesninger i 00-tallets litteratur, 2012 (bl.a. om Trude Marsteins forfatterskap)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg