På 1700-tallet var det sørøstlige hjørnet av Den arabiske halvøy preget av konflikt og stridigheter mellom lokale arabiske stammer, spesielt mellom den rivaliserende Qasimi-klanen i Sharjah og Al Bu Said-klanen i Oman. På begynnelsen av 1800-tallet kom imidlertid Qasimi-klanen i konflikt med Storbritannia etter de angrep og plyndret britiske og indiske handelsskip. Britene, med hjelp fra Oman, angrep Qasimiene i 1819 og satte dermed en ende på deres dominans i området.
Konflikten med Qasimi-klanen var for Storbritannia starten på et langt engasjement i regionen. I 1820 tok britene initiativ til en avtale med flere av sjeikdømmene i området som forbød piratvirksomhet, og i 1853 signerte statene en maritim våpenhvile. De ble deretter kjent som the Trucial States eller the Trucial Coast (på norsk: Traktatstatene). Ved slutten av århundret hadde statene overgitt kontrollen over deres utenrikspolitikk til Storbritannia.
I 1952 opprettet Traktatstatene et felles råd som møttes to ganger i året for å diskutere administrative spørsmål. Rådet var den første formelle institusjonen for dialog mellom emiratene og en slags forløper til FAE. Da Storbritannia i 1968 besluttet å trekke seg ut fra Persiabukta, la Traktatstatene sammen med Bahrain og Qatar planer om å opprette en ny føderasjon. Bahrain og Qatar trakk seg imidlertid ut av planene og valgte å bli selvstendige stater. FAE ble opprettet i desember 1971 og bestod først kun av seks traktatstater. Den siste traktatstaten, Ras al-Khaimah, sluttet seg til føderasjonen i 1972.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.