blomkarsefamilien

Artene i blomkarsefamilien er ettårige eller flerårige urter eller urteaktige klatreplanter. Flerårige arter har som regel rotknoller for å overleve ugjestmilde perioder. Bladene har lange bladstilker og bladene er enten hele eller oppdelte. Mange har runde, skjoldforma blader der bladstilken er festa midt på bladet.

De ensymmetriske blomstene har fem begerblad og fem kronblad. En, eller hos noen arter tre, av begerbladene er forlenga i nektarspore(r). Kronbladene har som regel sterke farger, ofte gule, oransje eller rødlige farger. To av kronbladene står sammen øverst og de tre siste er samla nederst slik at blomsten har en todeling. Det er åtte pollenbærere i to kretser av ulik lengde. Griffelen har tre arr og fruktknuten er delt i tre. Disse tre delene modner etter pollinering til en tredelt frukt der delfruktene spres som separate enheter.

Artene i blomkarsefamilien finnes i fjellområder fra sørlige Mexico gjennom Mellom-Amerika til Andesfjellene. Flere arter er introdusert til de fleste andre verdensdelene og noen arter er aggressivt invaderende noen steder. Flere arter som brukes som hageplanter i Norge er funnet på avfallsplasser, ved komposthauger og lignende, men plantene er ikke i stand til å etablere seg fordi frøene ikke overlever vinterkulda.

I sine opprinnelige vokseområder pollineres blomkarsearter av bier og kolibrier. Arter som plantes som i Norge besøkes hyppig av humler.

Arten T. tuberosum er avlet fram til å produsere potetlignende knoller som brukes i mange søramerikanske land under ulike navn som añu, mashua eller cubio.

Flere arter brukes som prydplanter utendørs mange steder i verden. Hyppigst i Norge er arten blomkarse (T. majus) i form av utallige kultivarer. Et par andre arter brukes også noe, slik som kanariblomkarse (T. peregrinum) og ildblomkarse (T. speciosum).

Blomkarse har også en viss bruk som mat idet bladene og blomstene brukes i salat og fruktene kan brukes på samme måte som kapers. Blomkarse er beslekta med kapersfamilien og inneholder flere av de samme sekundære metabolittene, blant annet sennepsoljeglykosider.

Det norske navnet er trolig knytta til at blomkarse i lukt og smak ligner på ulike arter i korsblomstfamilien, der flere arter kalles karse, for eksempel brønnkarse.

Det systematiske navnet Tropaeolum, kommer av det greske ordet tropaion som betyr trofé. De skjoldforma bladene med midtstilt stilk ligner på skjold fra fienden som ble montert på en stake.

Blomkarsefamilien hører til korsblomstordenen, Brassicales, som i alt består av 20 familier, med blant annet korsblomstfamilen. Korsblomstordenen er plassert i gruppa «rosids» som er en av de to store gruppene blant de tofrøbladete blomsterplantene.

• blomkarse