Det eldste byområdet, Midtbyen, ligger innenfor Nidelvas nederste slyng. Elven og fjorden dannet i sin tid en naturlig forsvarsgrav på tre sider, mens dobbelte voller med byporter på det smale eidet, Nidareid, utgjorde forsvarsverket i vest. Arkeologiske utgravninger i forbindelse med nybygginger, gatearbeider m.m. i de sentrale bydeler har bidratt til å kaste nytt lys over bygnings- og kulturhistorien tilbake til den tidlige middelalder, bl.a. utgravningen i Søndre gate først i 1970-årene som avdekket grunnmur og elementer av Gregoriuskirken fullført midt på 1000-tallet. En rekke gamle byggverk er fremdeles sentrale trekk i Trondheims bybilde, og en rekke stedsnavn er knyttet til den gamle norske historie, slike som Elgeseter, Lade, Sverresborg, Ilevollen, Kalvskinnet med flere.

Den nåværende sentrale byplan med brede hovedgater og smale veiter er for en vesentlig del trukket opp av general Johan Caspar de Cicignon i 1680-årene. Takket være ham fikk de sentrale gater en viss kontinental dimensjonering under gjenoppbyggingen etter storbrannen i 1681. Fra den tidligere byporten i vest, hvor man ved Skansen ennå ser rester av de gamle vollene, går Kongens gate i rett linje til den østlige bue av Nidelva. Denne hovedaksen øst–vest krysses av Munkegata, som går snorrett fra Nidarosdomen i sør til fisketorget Ravnkloa ved Indre kanalhavn og peker videre nordover mot Munkholmen ute i fjorden. Dette gatekorset er hovedelement i byplanen, de øvrige gater i den sentrale bydel går parallelt med disse. I krysningspunktet mellom Kongens gate og Munkegata ligger Trondheims torg med statue av byens grunnlegger, Olav Tryggvason, på en høy søyle. Søylen danner «viseren» i soluret på Torget. Ved enden av Munkegata ligger Nidarosdomen og sørvest for denne Erkebispegården, en steinbygning fra 1100-tallet, bygd som erkebiskopens residens. Ved Munkegata nord for Torget ligger Stiftsgården fra 1774. Gården er en av Nordens største trebygninger, og er byens offisielle kongebolig. I sentrum ligger også kjente bygninger som Vår Frue kirke, Frimurerlogen (konsertlokale), Trøndelag Teater (fra 1816) og katedralskolen (eldste nåværende bygning fra 1787). Sentrum er først og fremst et forretnings- og kontorstrøk med en rekke nyere forretningsbygg, f.eks. rundt torget. På vestsiden av elveoset ligger konsert- og kulturhuset Olavshallen (1989) som inngår i Olavskvartalet med hotell, restaurant og forretninger. Trøndelag Teaters nye hus, som ligger i flukt med den gamle teaterbygningen, stod ferdig til tusenårsjubileet 1997. Ny busstasjon ble åpnet på Brattøra ved jernbanestasjonen 1996. I 1996 startet også utbyggingen av Nedre Elvehavn, en storstilt utbygging av boliger, næringsbygg og kjøpesenter (Solsiden) på det gamle verftsområdet etter Trondhjems mekaniske Værksted og Ørens mekaniske Verksted. Nærmere 200 virksomheter, som representerer de fleste bransjer finnes på området, deriblant kulturhuset Dokkhuset og kunstmuseet Graaemølna.

Utenfor bykjernen ligger på høyden øst for Nidelva Kristiansten festning med parkområder omkring. På Sverresborg, vest i byen, ligger Trøndelag Folkemuseum og på Ladehalvøya i nordøst storgårdene Lade, Rotvoll, Leangen og Ringve; sistnevnte omfatter Ringve musikkhistoriske museum og universitetets botaniske hage. I bydelen Øya, like sør for sentrum, ligger St. Olavs Hospital, Øya stadion (friidrettsarena) og Trondheim Spektrum på Nidarø. Sørøst for Øya ligger Gløshaugen med deler av NTNU, og 2 km sør for sentrum; idrettsanlegget Lerkendal som er hovedarena for Rosenborg Ballklub.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.