Tromsø domkirke
Tromsø domkirke
Av /Arfo forlag.
Tromsø domkirke
Tromsø domkirke
Av /Arfo forlag.

Tromsø domkirke er en nygotisk langkirke i Tromsø kommune i Troms. Kirken hører til Domkirken sokn i Nord-Hålogaland bispedømme og forvaltes av Tromsø kirkelige fellesråd. Tromsø domkirke stod ferdig i 1861 og ble vigslet samme år. Kirken har 618 sitteplasser. Den har vernestatus som «listeført (etter 1850)».

Den ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Dette var en av de siste av de nærmere 80 kirkene han tegnet.

Tromsø domkirke ruver med sitt høye tårn i en park midt i byen, der det har vært kirke og kirkegård siden middelalderen. Dagens kirke avløste en tømret korskirke fra 1803 som ble flyttet syd for bysentrum og fikk navnet Tromsøysund kirke. Senere ble den igjen flyttet syd på Tromsøya, der den ble gjenåpnet med navnet Elverhøy kirke i 1975.

Tromsø domkirke
Overdekning av det store kirkerommet uten innvendige bæresøyler var en konstruktiv utfordring.
Tromsø domkirke
Av /Arfo forlag.

Kirkebygget

Tromsø domkirke
Tromsø domkirke
Av /Arfo forlag.

Tromsø domkirke er en langkirke oppført i laftet tømmer med bordkledning. På hver langside er det et mindre utbygg som inneholder forgang og trapperom til sidegalleriene. Tårnet avtrappes oppover fra et bredere våpenhus.

Koret har tresidig avslutning og sakristiet er lagt i et eget utbygg på siden.

De utvendige pilastrene er en klassisistisk løsning med bakgrunn i murarkitekturen. Her skjuler de antakelig flere sammenkoblede strekkfisker som holder veggtømmeret i stilling. Pilastrene var nok i strid med de estetiske prinsippene til Grosch, men det var sannsynligvis nødvenig på grunn av laftekonstruksjonens store dimensjoner i lengde, bredde og høyde.

Kirken har en langt mer gotisk dekor, med runde former som rosetter og kløverbladsformer, enn vanlig i trekirkene til Grosch. Utvendig er dette spesielt synlig i vindusoppdelingen og i blendingene i gallerinivået. Detaljeringen i tårnet med utenpålagte strekkfisker og bare rettlinjete gavlformer i panelet, er mer i pakt med det han tidligere hadde praktisert.

Utvendig sto Tromsø domkirke lenge helt hvitmalt. 1980-årene fikk den igjen sine opprinnelige farger. Veggflatene ble okergule som en etterligning av treverkets egen farge og staffert med grå pilastre og hvite vindusomramninger. Det er ikke kjent om Grosch selv hadde stått for fargesettingen, men fargeskjemaet med konstruktive elementer i kontrastfarge var vanlig på trebygninger i sveitserstil og nygotikk.

Interiør

Tromsø domkirke

Altertavlens kopi fra 1884 etter Tidemands velkjente oppstandelsesmotiv i Bragernes kirke flankeres av Per Vigelands glassmalerier fra 1961.

Tromsø domkirke
Av /Arfo forlag.
Tromsø domkirke

Den store trekirken i Tromsø krevde støtte av de små korsarmene. De rommer bare trapper og gangareal. Konstruk tive ledd er fremtredende som vanlig hos arkitekt Grosch, og her er også dekorert med gotiske kløverbladsformer.

Tromsø domkirke
Av /Arfo forlag.

Det samme fargesettingsprinsippet preget interiøret som ble malt opp i 1994 etter grundige fargeundersøkelser. Veggene skapte et problem siden de opprinnelig ikke hadde vært malt, men oljebeiset.

Fremfor avluting valgte man å lasere for å skape en fargetone og virkning nær den opprinnelige. Konstruksjoner, gallerier, benker og annen innredning fikk igjen en farge som imiterer mørkt treverk og ble staffert med mørkere fargetoner på sveitserstilens typiske vis. Ved en glipp ble takåsene malt hvite i 1994 slik at de bryter den konstruktive logikken i fargesettingen.

Korets glassmalerier kom til i 1961 og ble utført av Per Vigeland.

Inventar

Tromsø domkirke

Ved fargerestaureringen fikk prekestolen beholde sin dekor.

Tromsø domkirke
Av /Arfo forlag.

Altertavlen er av den svært vanlige nygotiske portaltypen med fialer på sidene og er muligens fra kirkens da kirken ble oppført. Maleriet kom til i 1884. Det viser «Oppstandelsen» etter Adolph Tidemands original fra 1871 i Bragernes kirke, kopiert av Christen Brun.

Den tidstypiske prekestolen er like gammel som bygningen, men har malte ornamenter fra nyere tid.

Kirkens orgel er et klenodium fra 1863, bygget av Claus Jensen, landets fremste orgelbygger på denne tiden.

Tromsø domkirke

Orgelet er et av landets mest verdifulle fra 1800-tallet, bygget av Claus Jensen i 1863.

Tromsø domkirke
Av /Arfo forlag.

Historikk

Bygningen er en utfordring for laftekonstruksjonen på grunn av de store dimensjonene både i lengde, bredde og høyde. Skipet har heller ikke innvendige søylerekker som kan understøtte takkonstruksjonene, slik det var vanlig i større kirker. Det var nok derfor Jacob Wilhelm Nordan valgte en korsformet grunnplan i sitt utkast til kirke som ikke ble godtatt av hverken stiftsdireksjonen eller byens myndigheter. Deres krav var en lang kirke i tre, og oppgaven måtte Christian Heinrich Grosch løse i 1859. Det ble en av de siste av hans nesten 80 kirker.

Etterlatte tegninger viser at han ville styrke konstruksjonen i langveggene ved å lafte inn korte vegger på tvers, som skulle stikke en drøy meter inn i skipet. De ville understøtte takkonstruksjonens stikkbjelker og ta opp noe av vekten og presset fra det store spennet tvers over kirken. Det var sannsynligvis denne løsningen som ikke ble godtatt av byggherrene, og Grosch leverte nye tegninger der det i stedet var benyttet brede pilastre på utsiden og synlige strekkfisker på innsiden slik det skulle bli utført.

Noen jernstag ble strukket tvers over rommet for å stabilisere konstruksjonen, muligens allerede da kirken var ny. Det ble stor bestyrtelse da det i 1980-årene ble konstatert store skjevheter i bygningen. Det ble hevdet at arkitekten måtte ha overvurdert konstruksjonen. Sannsynligvis hadde presset fra byggherrene vært for sterkt. Alle sperrebind er nå forsterket med jernstag som holder takkonstruksjonen og veggene i stilling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg