Faktaboks

Trine Lise Nedreaas
Født
21. desember 1972, Bergen
Yana & Noname

Yana & Noname av Trine Lise Nedreaas fra 2009

Yana & Noname
© /BONO.
Lisens: Vernet verk

Trine Lise Nedreaas er en norsk billedkunstner som hovedsakelig arbeider med film. Hun benytter seg også av ulike medier som tegning, skulptur og foto, og utstillingene hennes består gjerne av en kombinasjon av disse.

Liv og virke

Trine Lise Nedreaas er utdannet ved Slade School of Fine Art i London (1995–1999) og Central Saint Martins College of Arts and Design i London (1994–1995).

Nedreaas' filmer befinner seg mellom portrett, performance og dokumentar og er ofte satt sammen til rytmiske, visuelle og symbolladede filminstallasjoner på flere skjermer. Hun filmer gjerne scenekunstnere og gjennom deres profesjon forskjellige sider ved det å være menneske i en flyktig og midlertidig tilværelse. Konsentrert i sitt eget arbeid, men isolert fra sitt publikum og show, står individet tilbake, engasjert i en solitær aktivitet. Humor og det urovekkende er sentrale komponenter i kunsten hennes.

I videoportrettserien Forget me not (2004) tar Nedreaas for seg tre rekordholdere i Guinness rekordbok i underkategorien «Amazing feats». De tre er en storspiser som spiser 32 frankfurterpølser på 40 sekunder, en muskelmann som knuser takstein med hodet, og en sverdsluker.

Spectres

Verksserien Spectres («Secret», «Chuckle» og «Tell her it’s Satan») består av tre store spektrogrammer av EVP-lydopptak (Electronic Voice Phenomenon), det vil si en visualisering av lydfrekvenser slik de fremkommer når de har blitt prosessert gjennom et lydprosesseringsprogram. EVP-lydopptakene er elektronisk produserte lyder og støy som kan ligne stemmer eller stemmelignende lyder. Disse lydene har blant annet blitt koblet til det parapsykologiske og utenomjordiske og blir noen ganger tatt for å være stemmene til avdøde personer.

Nedreaas har samlet frekvensspektre fra tre forskjellige EVP-opptak funnet på ulike internettsider og visualisert disse som spektrogram. Verksserien problematiserer forholdet mellom meningsfulle signaler og elektronisk støy og mer presist den flytende overgangen mellom dem.

Offentlige samlinger og representasjon

I 2017 ble filmen hennes Pulse synkronisert som soloverk hver kveld i desember på LED-skjermene som omkranser Times Square i New York. Filmen ble vist over 92 digitale skjermer som spenner over 41st til 49th Street. Midnight Moment ved Times Square Arts er regnet som verdens største digitale offentlige kunstprogram. Det viser samtidskunstnere i en monumental skala for millioner av seere på Times Square.

Pulse viser en kunstner (performer) som bruker sin egen kropp som akse for å spinne glødende rokkeringer. Den menneskelige innsatsen som kreves for å forhindre at verden kollapser, antydes med det å opprettholde rokkeringenes konstante bevegelse. Videoen ble vist mens Times Square forberedte seg til nyttårsaften, og kan slik også vise til tidens og verdens evige omdreining.

Nedreaas arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst i Oslo, KODE i Bergen, Stavanger Kunstmuseum, Albright Knox Collection i USA, Neuer Berliner Kunstverein i Berlin og Staatliches Museum Schwerin i Tyskland. Nedreaas har laget flere andre offentlige kunstverk, blant annet for Den Norske Opera og Ballett i Oslo, Koksa eiendom, Fornebu og for Inspiria Science Centre i Moss.

Verk i utvalg

  • The mask (videoinstallasjon), 2019
  • Pulse (video), 2014
  • Monkey’s fist (skulptur), 2014
  • Mac Donaldi – King of Soap Bubbles (16 mm-film), 2009
  • Pearly gates (tegning), 2009
  • Spectres (foto), 2006
  • My way (video), 2005
  • Dead Lift (16 mm-film), 2005
  • Forget me not (video), 2004
«Pulse» på Times Square, 2017
«Pulse» på Times Square, 2017

Utstillinger i utvalg

  • Boca Raton Museum of Art, Miami, (separatutstilling), 2020
  • Oseana Kunst og Kultursenter, Os/Bergen, Norway (separatutstilling), 2019
  • Times Square Arts, Midnight Moment, New York, (separatutstilling), 2017
  • Personal Structures, Veneziabiennalen, (gruppeutstilling), 2017
  • Musée d’Art moderne et contemporain, Strasbourg, (gruppeutstilling), 2016
  • Kunstgarasjen, Bergen, (separatutstilling), 2016
  • Galleri Brandstrup, Oslo, (separatutstilling), 2015
  • Nasjonalmuseet, Oslo, (gruppeutstilling), 2013
  • Everson Museum, Syracuse, New York, (separatutstilling), 2011
  • Neuen Berliner Kunstvereins, Berlin, (separatutstilling), 2011
  • Vigeland-museet, Oslo, (separatutstilling), 2009
  • Museum of Fine Arts, Boston, (gruppeutstilling), 2009
  • New Center for Contemporary Art, Louisville, (separatutstilling), 2008
  • Kunstverein Schwerin, Schwerin, (separatutstilling), 2008
  • Astrup Fearnley Museet, Oslo, (gruppeutstilling), 2008
  • PS1 Moma, PAN and Perna Foundation, Venezia, (gruppeutstilling), 2007
  • Mori Art Museum, Tokyo, (gruppeutstilling), 2007
  • Kunstwerke / PS1 MOMA, Berlin, (gruppeutstilling), 2007
  • Museo d´Arte Contemporanea, Roma, (gruppeutstilling), 2007
  • PS1 MOMA, ‘Into me / Out of me’, New York, (gruppeutstilling), 2006

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Jørn Mortensen (red.)(2011). Den visuelle kunsten i Operaen. Press, Oslo
  • Aftenposten, «Hverdagsmirakler», Truls Ramberg, 15.09.2009
  • Dagens Næringsliv, Arve Rød, «Lett Alvor», Fotogalleriet 12.02.2011
  • Gunnar Danbolt (2014). Fra modernisme til det kontemporære, Tendenser i Norsk samtidskunst etter 1990. Samlaget
  • Dag Solhjell og Jon Øien (2012). Det Norske Kunstfeltet
  • Øystein Ustvedt (2011). Ny norsk kunst etter 1990. Fagbokforlaget

Faktaboks

Trine Lise Nedreaas

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg