Flyvær
Regn på vinduet på Oslo lufthavn Gardermoen, 19. mai 2019. Et SAS-fly synes i bakgrunnen.
Flyvær
Av /Shutterstock.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

METAR er værobservasjoner for luftfarten. Det er også navnet på en internasjonal kode som brukes til formidling av disse observasjonene, og til ulike flyværvarsel. Koden er utarbeidet av Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO).

Faktaboks

Etymologi

Forkortelsen METAR stammer trolig fra franske «MÉTéorologique Aviation Régulière», men den engelske varianten «METeorological Aerodrome Report» benyttes også.

Værobservasjonene som kalles METAR er et viktig grunnlag for utarbeiding av værvarsel for flyplassene (TAF). METAR sendes ut to ganger i timen; ti minutter før hver hele time, og ti minutter før hver halvtime. De er oppbygd som en tekststreng, der hver parameter har sin faste plass:

STED TID VIND SIKT VÆR SKYER TRYKK TEMPERATUR/DUGGPUNKTSTEMPERATUR EVENTUELT

Sted

Stedet observasjonen er gjort angis med fire bokstaver, i såkalt ICAO-forkortelse. Dette kalles gjerne en flyplassindikator, selv om ikke alle METAR sendes fra en flyplass.

Den første indikerer region (E for Europa). Den andre som regel nasjon (N for Norge). De to siste indikerer selve flyplassen (BeRgen, Flesland).

Eksempler:

  • ENVA: Trondheim, VAernes
  • ENGM: Oslo, GarderMoen

Eksempler fra utlandet:

  • EGLL (London Heathrow), EKCH (København Kastrup), ESSA (Stockholm Arlanda)
  • KJFK (JFK New York, USA), ULAA (Arkhangelsk, Russland), FACT (Cape Town)

Tid

Tidspunktet for observasjonen angis med en såkalt dato-tids-gruppe (DTG). Gruppen består av seks siffer som angir dag, time og minutt. Det gis ingen informasjon om år eller måned. Tidsgruppen avsluttes bokstaven Z, som indikerer at tidspunktet er angitt i UTC.

Eksempel: Trondheim 19. november, klokka 10.20 lokal tid: ENVA 190920Z

Alle observasjoner og varsler innen flyvær inneholder en DTG for å angi gyldighetstidspunkt eller -periode. En observasjon eller et varsel uten tidsangivelse (eller stedsangivelse) kan ikke brukes.

Vind

Vindretning i grader

Vindgruppen inneholder informasjon om fremherskende vindretning, middelvind og eventuelt vindkast (gust).

Vindretning kommer først, og angis med tre siffer, i grader. Vindstyrken som angis er middelvind de siste ti minutter. Det er mest vanlig å bruke knop (KT).

Dersom vindkastene er ti knop eller mer, sammenlignet med middelvind, skal det tas med. Da settes en G (for gust) mellom middelvinden og vindkast.

Eksempel: 19015G25KT

I likhet med styrke, vil også retningen variere. Dersom retningen varier med 60 grader eller mer, tas ytterpunktene med, og det settes en V (variabel) imellom. Denne tilleggsinformasjonen kommer etter selve vindgruppen.

Eksempel: 18015G25KT 150V210 betyr at det hovedsakelig blåser fra sør, men vindretningen varierer egentlig mellom sørøst og sørvest.

Er variasjonen så stor at det ikke gir mening å sette en retning, angis heller vinden som variabel, med forkortelsen VRB. Dette er veldig vanlig ved svak vind. Eksempel: VRB07KT.

Helt vindstille er det sjelden, men i slike tilfeller skal både vindretning og styrke erstattes med ordet CALM.

Horisontal sikt

Tåke. Adveksjonståke i Nordsjøen, nær det britiske petroleumsfeltet Maureen, idet den er i ferd med å sige innover plattformen Maersk Giant. Fotografert fra petroleumsskipet Petrojarl Varg.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Horisontal sikt, eller synsvidde, angis med fire siffer, i meter. Sikten kan være ulik i ulike retninger, og det som angis i en METAR er den sikten som dominerer. Dette kalles fremherskende sikt.

Sikten angis med ulike intervaller, og rundes av nedover. Jo dårligere sikt, jo mindre intervall.

Sikt Rundes ned til nærmeste
5–10 kilometer 1000 meter
800 meter–5 kilometer 100 meter
50–800 meter 50 meter

Er sikten ti kilometer eller mer angis dette som 9999. Er sikten dårligere enn fem kilometer må kommende værgruppe forklare hvorfor. Det kan for eksempel være dis, snø eller kraftig regn. Er sikten dårligere enn én kilometer forklares det ofte med tåke (FG), men det kan også blant annet skyldes tett snøfall.

Vær

Snøbyge: SHSN
.

Værgruppa gir informasjon om eventuell nedbør, tåke, torden og andre værfenomener.

Eksempel: RA (rain), DZ (drizzle), GR (grêle), FG (fog), SN (snow), TS (thunder storm).

Kombinasjoner av ulike nedbørsformer er vanlig, og blir også angitt i en METAR. RADZ er for eksempel en blanding av regn og yr. Sludd blir angitt som en blanding av regn og snø: RASN eller SNRA.

Dersom nedbøren kommer i form av byger, settes SH foran nedbørformen (for eksempel SHRA, showers of rain). Frysende nedbør eller tåke indikeres med FZ (freezing).

Nedbør kan ha et fortegn som indikerer intensitet. Minus indikerer at nedbøren er lett, ingen fortegn indikerer middels kraftig nedbør, og pluss indikerer kraftig nedbør.

Eksempel: -RA (lett regn), +SHSN (kraftige snøbyger), RASN (middels kraftig sludd).

Skyer

En METAR skal inneholde informasjon om skyer, både mengde og høyde. I virkeligheten er det ofte mange forskjellige skyer i ulike nivåer. I en METAR sorteres skyene i opptil tre skygrupper. Man kan ta med en fjerde gruppe dersom denne gir informasjon om bygeskyen cumulonimbus.

Skymengde

Når man observerer skyer, tenker man på himmelen som en kake som skal deles i åtte deler. Hvor mange åttedeler er skyer?

Skymengde METAR I værmeldinga
1/8 til 2/8 FEW «Lettskyet»
3/8 til 4/8 SCT (scattered) «Delvis skyet»
5/8 til 7/8 BKN (broken) «Skyet eller delvis skyet»
8/8 OVC (overcast) «Skyet»

Skyhøyde

Hvor høyt er undersiden av skyene over observasjonsstedet? I en METAR angis skyhøyden i hundre fot (FT), og med tre siffer.

Eksempel: Det er nesten helt overskyet, omtrent sju åttedeler av himmelen er dekket av skyer. Undersiden til skyene er cirka 100 meter over bakken, noe som tilsvarer 300 fot. I en METAR angis dette som BKN003.

I visse tilfeller er det ikke mulig å angi skyhøyde, for eksempel fordi det er tåke og skyen ligger på bakken. Da skal skygruppene erstattes med vertikal sikt, altså hvor langt man kan se oppover.

Eksempel: 0500 FG VV005. Den horisontale sikten er 500 meter, det er tåke, og den vertikale sikten er 500 fot.

Skytyper

Fullt utviklede cumulonimbus-skyer.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I en METAR er det bare to skytyper som spesifiseres:

CB (CumulonimBus): Bygesky som forbindes med kraftig turbulens og ising. Skyene kan potensielt også gi kraftige byger, hagl og torden.

TCU (Towering CUmulus): Opptårnet haugsky, Cumulus congestus på latin. Forbindes med kraftig ising og noe turbulens. Denne skyen kan gi byger, og den kan utvikle seg videre til en cumulonimbus.

Temperatur og duggpunktstemperatur

I tillegg til lufttemperaturen, er det nyttig å vite hvor fuktig lufta er. Duggpunktstemperatur er den temperaturen lufta må avkjøles til for å oppnå kondensasjon. Forskjellen mellom lufttemperatur og duggpunktstemperatur sier noe om luftfuktigheten. Jo mindre forskjell, jo fuktigere luft. Duggpunktstemperaturen kan aldri være høyere enn lufttemperaturen.

Lufttemperatur og duggpunktstemperatur separeres med en skråstrek. Begge angis med to siffer, og i hele grader Celsius. Det rundes av til nærmeste grad, og halve grader rundes mot høyere temperatur.

Temperatur under null skrives med en M foran verdien.

Eksempel: 02/M02 (to plussgrader, duggpunktstemperatur minus 2 grader).

Lufttrykk

Lufttrykk er viktig blant annet for flyenes høydemålere. I en METAR regnes lufttrykket som måles på stedet om til lufttrykk i havnivå, som i flymeteorologien kalles QNH.

QNH angis med fire sifre, i hektopascal. Bokstaven Q settes foran Eksempel: Q1007.

Eventuelt

En METAR inneholder alltid gruppene som er nevnt til nå. Noen steder sendes METAR med én eller flere grupper i tillegg.

Sjøtemperatur og sjøgang

En observasjon som er gjort på sjøen inneholder gjerne informasjon om sjøtemperatur (W) og sjøgang (S).

Eksempel: W09 S5 betyr at sjøtemperaturen er 9 °C, og sjøgangen er «røff». Det vil si at bølgehøyden er mellom 2,5 og 5 meter.

TREND

En TREND er et kortfattet totimersvarsel som en flyværtjeneste kan hekte på en METAR. Dersom det ventes signifikante endringer skrives det, hvis ikke brukes betegnelsen NOSIG.

TREND blir en del av selve METARen:

METAR ENBR 051750Z 32012KT 9999 FEW015 SCT020TCU SCT025 10/06 Q1011 TEMPO SHRA BKN014 RMK WIND 1200FT 32021KT=

Denne TRENDen forteller at det ventes perioder med byger og lavere skydekke.

Remarks

Relevant tilleggsinfo kan legges inn i en METAR som en bemerkning. Denne informasjonen gis etter forkortelsen RMK (remark). Mange flyplasser har med høydevind fra en topp i nærheten som fast post på sine METAR.

Eksempel: METAR ENBR 051820 17008KT 9999 FEW004 SCT020TCU 12/10 Q0998 RMK WIND 1200FT 19020G30KT

MOTNE-koder

En MOTNE-kode er en kode som gir informasjon om en rullebanes tilstand (rullebanestatus). Koden består av åtte tall, og kan gis som tilleggsinformasjon i en METAR. Koden oppgir hva rullebanen er dekket av (snø, slaps, is), hvor stor del av banen som er dekket, tykkelsen på dekket, og antatt bremseeffekt. MOTNE-koden er sjelden i bruk for tiden.

SPECI

Ved signifikante endringer i værforholdene siden siste rutinemessige METAR ble sendt, sendes en ny observasjon, som da kalles SPECI.

AUTOMETAR

En METAR kan gjøres kun ved hjelp av instrumenter, og sendes ut automatisk. Da vil METARen alltid starte med ordet AUTO. Kvaliteten er ikke like god som manuelle observasjoner, og flyværvarselet TAF lages kun unntaksvis med AUTOMETAR som grunnlag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Sverre Audun Rikstad

Hei! Her under METAR har du med SPECI. Den forsvann frå metarkodeboka frå juli d. å. Når det gjeld CAVOK, så står det på slutten av bolken: CAVOK-grense. Dette synest eg er å byrja i "feil ende", ein må kjenna til uttrykket og definisjonen av det. Elles hadde vel Avinor publisert "CAVOK-grense" i AIP?
Beste helsing
Audun AFIS-fullmektig

skrev Kristin Seter

Hei, tusen takk for tilbakemelding!

Jeg hadde ikke fått med meg at SPECI ikke er en greie lengre, men jeg ser nå at det stemmer (fordi det har kommet krav om METAR hver halvtime).

"CAVOK-grense" er ikke verdens beste begrep, det er slikt som vi sier på Værvarslinga, fordi "laveste minimum sektorhøyde" blir for langt. Jeg har forsøkt å definere det i bolken over, men det er kanskje like greit å droppe det uttrykket.

Oppdatering pågår, fortsett gjerne å lese artikler og komme med tilbakemeldinger.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg