Tredjekultursbarn (TKB) er barn og unge som bor i andre land enn sitt opprinnelsesland/passland i perioder av oppveksten på grunn av foreldres arbeid. På engelsk heter det «Third Culture Kids» (TCKs). Voksne som har hatt en slik oppvekst omtales gjerne som ATCK (Adult Third Culture Kid). De kalles også «globale nomader».

Tredjekultursbarn flytter i barndommen mellom sitt opprinnelsesland og bostedsland, gjerne opp til flere ganger, og kanskje også mellom flere bostedsland. TKB er blant annet barn av misjonærer, bistandsarbeidere og helsearbeidere, diplomater, forsvarsansatte, idrettsutøvere, næringslivsansatte, journalister, håndverkere og akademikere. De kan også ha foreldre fra andre yrkesgrupper som innehar en gjeste- eller støtterolle i et annet land. Oppholdet i det andre hjemlandet kan vare noen måneder eller mange år. Noen blir født i det landet foreldre er stasjonert i. For noen TKB varer botiden hele barndommen, men i utgangspunktet er den midlertidig og avgrenset i tid.

Det som karakteriserer tredjekultursbarn er:

  1. De flytter selv fysisk mellom land
  2. På et tidspunkt flytter de «hjem» igjen til sin opprinnelseskultur/sitt passland

Opprinnelseshistorie

Begrepet Third Culture Kids ble lansert av sosiolog og antropolog Ruth Hill Useem på 1950-tallet. Sammen med John Useem og John Donoghue skulle hun undersøke hvordan mennesker fra forskjellige land forhandlet og samarbeidet i kjølvannet av andre verdenskrig. Spesifikt fokuserte forskerteamet på forholdene hos en gruppe av deres amerikanske landsmenn som var bosatt i India. De studerte samhandling mellom dem og deres indiske kollegaer.

Useem, Donaghue og Useem beskrev i en artikkel fra 1963 miljøet som ble skapt i denne krysskulturelle settingen som «komplekse mønster lært og delt av mennesker med opprinnelse i både vestlige og ikke-vestlige samfunn». De konkluderte med at folk som bor utenfor hjemlandet sitt over tid skaper leveregler og samfunn som inkluderer elementer fra både hjemmekulturen (kalt «første kultur»), og fra vertslandets (kalt «andre kultur»), men at denne blandingskulturen på samme tid skiller seg fra begge de opprinnelige rammene. Forskerne kalte den nye fusjonen som oppsto for «den tredje kulturen». Ruth Hill Useem la spesielt merke til hvordan barna ble preget av denne «mellomkulturen», og døpte dem Third Culture Kids.

Kjennetegn

Tredjekultursbarn vokser altså opp i en genuint krysskulturell setting. De får erfaring med forskjellig klima og flora, språk, levesett og regler. Også mobilitet og forandring utgjør en sentral faktor i barnas liv. Tilværelsen preges av de selv flytter mer eller mindre regelmessig mellom land og innad i land, i mange tilfeller på kort varsel. Det er i tillegg gjerne høy rotasjon og utskifting av mennesker i deres internasjonale omgangskrets og vennekrets som også flytter mellom land. TKB reiser, og blir reist i fra. De fleste får også erfaring med å veksle kontinuerlig mellom ulike språk og normer, ettersom de gjerne opererer med ett kultursett hjemme og et annet på skolen. Hjemme hos venner med annen kulturbakgrunn gjelder ofte ytterligere språk, regler og koder.

Denne eksponeringen for, og vekslingen mellom, ulike tankesett, holdninger, verdier, livsorganiseringer, normer og regler i de formende utviklingsårene påvirker unges syn på verden, deres selvforståelse og deres opplevelse av tilhørighet. Det samme gjør flytting og omstilling både til nye land og eget opprinnelsesland.

Mange TKB har til sammenligning med lokalbefolkningen en privilegert posisjon hva gjelder tilgang til materielle goder og positiv forskjellsbehandling. De kan ha fine og velutstyrte boliger, og gå på internasjonale og private skoler. Dette er likevel ingen generell regel, og det er også forskjeller mellom tredjekultursbarn. Mens noen integreres og lærer språk, er det andre som lever mer isolert og dermed ikke får mer enn overfladisk kjennskap til vertskultur eller befolkning. Ikke alle har fordelaktige materielle eller utviklingsmessige forhold. Dessuten er det ikke alt som fremstår som fordeler for voksne som oppleves slik fra et barneperspektiv. Også barn med tilsynelatende begunstigede rammer kan preges hardt av sosiale, strukturelle og relasjonelle forhold som å leve i samfunn med krig, nød og fattigdom, å utsettes for rasisme og trakassering, og adskillelse fra foreldre gjennom internatopphold og arbeidsforpliktelser.

Dilemmaer

Identitet og tilhørighet er sentrale temaer hos tredjekultursbarn. Identifikasjon av hvor som er hjemme kompliseres både av marginalposisjonen og det å ha tilknytningspunkter og nære relasjoner over landegrenser. Dessuten er det ofte ikke samsvar mellom deres opplevelse av hjem og deres statsborgerskap. En stadig veksling mellom ulike språk, forventninger og væremåter kan skape ytterligere usikkerhet og forvirring. Å ha flere hjemland gjør at globale begivenheter blir personlige og minst like aktuelle som nasjonale hendelser. TKB har også erfaringer med å skille seg ut både utseendemessig, atferdsmessig og mentalt uansett hvor og med hvem de befinner seg.

Det er vanlig for TKB å preges av flyttestress. En del bærer også på ubearbeidet savn og sorg knyttet til oppbrudd. Ikke alle får tatt avskjed på egne premisser, ikke alle får støtten de behøver for å bearbeide sine erfaringer og følelser. Mange er uforberedt på at prosessen med å flytte «hjem» til eget opprinnelsesland kan være minst like krevende som å flytte til en ny plass. Unge som er født i andre land eller ikke har bodd i passlandet siden de var små returnerer/ankommer med andre premisser enn foreldre eller eldre søsken. TKB kan derfor oppleve sterkere tilknytning til og fellesskap med andre grupper enn sine egne landsmenn og kvinner. De kan føle at de er fremmede der de forventes å føle seg hjemme. Dette forsterkes gjerne av at de ofte mangler felles referanser og besitter hull i sin forståelse av samfunn og populærkultur til tross for at de behersker morsmålet.

Det er heller ikke uvanlig for unge å føle på lojalitetspress og representasjonsansvar ovenfor foreldres arbeidsplass eller organisasjon. En del tredjekultursbarn opplever at deres utfordringer er usynlige, særlig dersom de har et utseende som ligner majoriteten av befolkningen.

Viktige ressurser

Det er ikke bare TKB sine utfordringer som kan bli underkommunisert, men også deres ressurser og ferdigheter. Denne typen oppvekst gir tilgang til bred kulturell innsikt og bygger empati. Den tilrettelegger for et utvidet verdenssyn og tilføyer omstillings- og endringskompetanse.

Tredjekultursbarn lærer seg å forvalte motsetninger, nyanser og paradokser. I tillegg utvikler de ofte gode observasjonsferdigheter, kunnskap om interkulturell kommunikasjon og evnen til å tilpasse kommunikasjonsmønster. De får trening i å håndtere forskjeller, forhandle, forklare og rydde i misforståelser. Å bli kjent med mange ulike miljøer og mennesker, og pleie relasjoner over avstander, gir også unik nettverks- og relasjonskompetanse.

Fagfelt i utvikling

Fenomenforståelsen på feltet har utviklet seg med årene. Kunnskap om TKB har blitt et stort og internasjonalt fagfelt, ikke minst i USA, Japan og Nederland. Også her i Norge er det gjort studier og produsert noe litteratur. Begrepet «globale nomader» ble med tiden innført av Norma McCraig for å inkludere voksne som hadde flyttet mellom land som barn. I sin bok fra 2001, Third Culture Kids. Growing Up Among Worlds, presenterte David Pollock og Ruth Van Reken et omfattende rammeverk for å forstå ulike sider ved en oppvekst på tvers av landegrenser. Boken er senere utgitt i flere utgaver. Den er også oversatt til norsk. I dag finnes nettsamfunn, magasiner, memoarer, serier, musikk og filmer som setter søkelyset på TKB-tematikk.

Med utgangspunkt i Pollock og Van Rekens arbeid er stadig mer oppmerksomhet blitt viet likhetstrekk mellom tredjekultursbarn og andre med en barndom preget av krysskulturelle erfaringer. I forlengelse innførte Van Reken rundt 2010 begrepet Krysskulturelle unge (Cross Cultural Kids på engelsk), som en samlebetegnelse for alle som vokser opp med påvirkning fra flere samfunn og kulturer. I denne modellen inngår TKB som en subgruppe. Eksempler på andre grupper er internasjonalt adopterte, de som har røtter hos urfolk og nasjonale minoriteter, de som har foreldre fra forskjellige land, og de som har innvandrer- eller flyktningbakgrunn.

En lang periode var fokus på individuelle, familiære, psykologiske, emosjonelle og utviklingsmessige sider hos TKB. De siste årene har fagutviklingen gradvis inntatt en mer interseksjonell og strukturell tilnærming. Blant annet har distinksjonen mellom personer som har startet en ny tilværelse utenfor sitt hjemland, kalt expats, og arbeidsinnvandrere blitt problematisert. Det er en tendens til at førstnevnte brukes om hvite mennesker fra vestlige land, mens det andre er brukt for å omtale mennesker med annen hudfarge, særlig de fra ikke-vestlige land. Flere har påpekt at den tradisjonelle forståelsen og bruken av «tredjekultursbarn» faller inn under denne typen kategorisering og bidrar til å opprettholde et kunstig, foreldet, elitistisk og ekskluderende skille.

TKB-forskningen er i forlengelsen blitt kritisert for å mangle klasse- kjønns- og hudfargeperspektiver. Mer inkluderende begreper og beskrivelser har vært etterlyst over tid. Betegnelser som «globale nomader», «globalt mobile unge» og «barn med internasjonale oppvekstforhold» brukes nå oftere som en erstatning for «tredjekultursbarn».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Useem, John, Useem, Ruth og Donaghue, John: Men in the Middle of the Third Culture: The Roles of American and Non-Western People in Cross-Cultural Administration, 1963
  • Pollock, David C. og Van Reken, Ruth E.: Third Culture Kids. Growing Up Among Worlds, 2001
  • Pollock, David C. Og Van Reken, Ruth E.: Hvor er Hjemme? Med røtter i flere kulturer, 2003
  • Pollock, David C., Van Reken, Ruth E., Pollock Michael V.: Third Culture Kids. Growing Up Among Worlds, 2017
  • Smith, Carolyn D.: Strangers at Home: Essays on the Effects of Living Overseas and Coming “Home” to a Strange Land, 1996
  • Salole, Lill: Identitet og tilhørighet. Om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst, 2018
  • Salole, Lill: Cross Cultural Kids. En bok for deg som vokser opp med flere kulturer, 2020
  • Naqvi, Aon Raza: Third Culture Kids. Å vokse opp mellom kulturer, 2019
  • Bell-Villada, Gene H., Sichel, Nina, Eidse, Faith og Neil Orr, Elaine: Writing Out of Limbo. International Childhoods. Global Nomads and Third Culture Kids, 2011
  • Eidse, Faith og Sichel, Nina: Unrooted Childhoods. Memoirs of Growing Up Global, 2004
  • Drønen, Tomas Sundnes og Skjortnes, Marianne: Med hjertet på flere steder. Om barn, misjon og oppvekst, 2010
  • Tanu, Danau: Growing Up in Transit. The politics of belonging at an International School, 2018
  • Stern, Zita med flere: Diverse voices celebrating the past, present and future of globally mobile lives. Insights and interviews from the 2018 FIGT conference, 2019
  • Holmen Bjørnsen, Ragnhild: A privileged childhood? Autobiographies of growing up in Norwegian Foreign Service, 2021
  • Cockburn, Laura: Children and Young People Living in Changing Worlds: The Process of Assessing and Understanding the "Third Culture Kid", 2002

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg