Askepott og prinsen får hverandre til slutt i Tre nøtter til Askepott.
.

Tre nøtter til Askepott er en østtysk-tsjekkoslovakisk film fra 1973 som har blitt en juletradisjon i NRK. Eventyrfilmen har originaltittelen Tři oříšky pro Popelku, er basert på Božena Němcovás eventyr med samme tittel,og er regissert av tsjekkiske Václav Vorlíček.

Faktaboks

Også kjent som
tsjekkisk Tři oříšky pro Popelku, tysk Drei haselnüsse für Aschenbrödel

Filmen er løselig basert på det tradisjonelle eventyret om fattigjenta Askepott (spilt av Libuše Šafránková) som til slutt får prinsen. Den norske versjonen er dubbet av Knut Risan, som står for alle stemmene. Risans stemme er lagt oppå det originale lydsporet.

Norge er blant flere europeiske land der Tre nøtter til Askepott har blitt en klassiker og juletradisjon. Filmen ble etablert som et fast innslag på NRKjulaften i løpet av 1990-tallet. I 2021 hadde filmen 932 000 seere (NRKs egne tall).

Handling

Filmens handling er lagt til middelalderen, men har en moderne vri ved at Askepott er en dyktig rytter og skytter som rår over sin egen skjebne. En kvist med tre nøtter kommer i hennes vei – tre nøtter som skal forvandles til hver sin bekledning.

Hun treffer prinsen første gang i sine vanlige klær. Med nøttenes hjelp treffer hun ham på nytt i jegerdrakt, og neste gang i ballkjole, da hun mister skoen. Innen den forelskede prinsen finner skoens eier, har den siste nøtten blitt til en brudekjole.

Filmmusikken

Musikken i Tre nøtter til Askepott er komponert av Karel Svoboda og framført av Praha Filmorkester og sangeren Karel Gott. Musikken veksler mellom seksjoner med eldre instrumenter som blokkfløyte, cembalo og harpe, og mer typisk senromantisk filmmusikk for orkester. I scenene med dans og prosesjoner er musikken skrevet i en etterlikning av middelalder- eller renessansestil.

Lydbildet i filmen er karakteristisk med mye bruk av lyse klirrende instrumenter som cembalo, fløytetriller, lyst piano, triangel og annet slagverk. Lydbildet bidrar til filmens vinterstemning, og farger alt fra enkle lydeffekter til slagersangen Kdepak ty ptáčku hnízdo máš, som er filmens finale.

Norsk juletradisjon

Tre nøtter til Askepott (2021)
I 2021 kom en norsk nyinnspilling av Tre nøtter til Askepott på kino. Popartisten Astrid Smeplass (Astrid S) hadde hovedrollen som Askepott, mens Cengiz Al spiller prinsen.
Tre nøtter til Askepott (2021)
Storm Films/Nordisk Film Distribusjon.

NRK viste filmen første gang 3. januar 1975. Etter flere sporadiske sendinger og seerstorm ved fravær ble filmen i løpet av 1990-årene et fast innslag på julaften. I 2001 hadde filmen et årlig seertall på 576 000. 20 år senere, i 2021, hadde tallet økt til 932 000 (NRKs egne tall).

I 2015 ble filmen digitalt restaurert. I den forbindelse gjorde Sara Brinch fra Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU en historisk studie av filmens popularitet i Norge på oppdrag fra det tsjekkiske filminstituttet.

I 2021 kom den norske nyinnspillingen Tre nøtter til Askepott, regissert av Cecilie A. Mosli og med Astrid Smeplass i tittelrollen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (5)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Jeg kunne tenkt meg et tillegg i denne artikkelen som tar for seg musikken (Karel Svoboda (?)) i filmen, som nok for mange nordmenn er vel så viktig for julestemninga som selve filmen.

svarte Ann-Sofi S. Emilsen

Hei, og takk for innspill. Det finnes ikke mye tilgjengelig informasjon om Svobodas bidrag til Tre nøtter til Askepott, men artikkelen skal oppdateres slik at han i hvert fall nevnes som komponist av filmmusikken.

svarte Tor-Ivar Krogsæter

Om enn det er vanskelig å finne ut detaljer om arbeidet hans, lar det seg sikkert gjøre å finne ut ting via t.d. NRK om hvordan musikken har påvirket nordmenns julemusikktendenser, altså hvordan musikken har påvirket oss kulturelt. Det er jo en musikk som er preget av østeuropeiske toner, og jeg tror man skal lete langt for å finne en nordmann som ikke får et julelengtende blikk i øynene når for eksempel pianoarpeggioene spilles.

skrev Jan Peter Pospisil

Det er kanskje ufint av meg å spørre hvorfor østtysk kommer før tsjekkoslovakisk i beskrivelsen av filmen.
Filmen virker overveiende tsjekkoslovakisk og bokstaven t kommer før ø i alfabetet.

svarte Ann-Sofi S. Emilsen

Hei,
Og takk for kommentaren. Det er ingen favorisering av Deutsche Film, den østtyske medprodusenten av Tre nøtter til Askepott, som gjør at "østtysk" kommer foran "tsjekkoslovakisk" i artikkelteksten. Det har simpelthen å gjøre med hvordan ordlyden klinger og hva som oppleves som enklest å lese/uttale. Sammenstillingen "østtysk-tsjekkoslovakisk" er også tungvinn, men allikevel noe enklere enn "tsjekkoslovakisk-østtysk", selv om dette selvsagt kan diskuteres. Vennlig hilsen Ann-Sofi

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg