Tranøy (tidligere kommune)

De vestre og sentrale delene av den tidligere kommunen består av grunnfjell, i første rekke granitt, i vest også kvartsdioritt (se dioritt). Området lengst øst hører til den kaledonske fjellkjedefoldningen (se kaledonske orogenese) og består av kambrosilurisk glimmerskifer og glimmergneis, likeledes marmor. Det er gjort et funn av jernmalm innenfor grunnfjellsområdet, men det er for tiden ikke drift.

Landskapet er preget av relativt høye fjell i grunnfjellsområdet; høyest er Svanfjellet, en fjellrekke på østsiden av Kaperdalen der Tredjefjellet på grensen til Berg og Torsken når 899 moh. I øst er landskapet lavere og flatere og preget av bjørkeskog og myrområder. Fra lavlandet i øst skjærer Ånderdalen seg vestover inn fjellområdet. Gjennom dalen renner Ånderelva som danner en rekke vann. I dette området er Ånderdalen nasjonalpark opprettet. Nasjonalparken har en meget variert natur med blant annet urskog og kjempefuruer.

Ved sammenslåingen var bosetningen i stor grad samlet i mindre grender og vær langs Solbergfjorden/Vågsfjorden. Utenom dette hadde bare Rødsand ved Bunkefjorden, en arm av Selfjorden i nordvest, og de to tettbebyggelsene Vesterfjell og Solli nord for kommunesenteret Vangsvik, bosetning av betydning. Vangsvik, som er Tranøys eneste tettsted, ligger ved Solbergfjorden lengst øst i den tidligere kommunen.

Tranøy hadde forholdsvis stor utflytting siden andre verdenskrig med et synkende folketall som resultat, og 2018 var folketallet 43 prosent lavere enn i 1953, da det var som høyest. Etter 2000 så folketallet ut til å ha stabilisert seg.

De viktigste jordarealene ligger i kambrosilurområdene. Her gir de kalkholdige bergartene god dyrkingsjord. Jordbruksarealet ble ved sammenslåingen i dominerende grad brukt til grasproduksjon; for øvrig dyrkes noe fôrvekster og poteter. På myrområdene i de østlige delene har det vært drevet en betydelig nydyrking etter 1945. Brukene er gjennomgående store. Jordbruk drives i mindre grad enn tidligere som kombinasjonsnæring sammen med fiske. Det er bare i de ytre delene, nær opp til de store fiskefeltene i Vesterålen og Sør-Troms, at fisket har vesentlig økonomisk betydning. Ved sammenslåingen ble det drevet noe fiskeoppdrett.

Industrien har vært beskjeden, og var ved sammenslåingen preget av trelast-/trevareindustri (trappefabrikk), gummi-, plast- og mineralsk industri (isolerglassproduksjon) og verkstedindustri.

På Stonglandet er det funnet flere gravrøyser og hellekister etter den første faste bosetning fra omkring år 500 evt. På Tranøya har det vært kirke helt siden rundt 1270. Stonglandet kirke er en langkirke i tre fra 1896. Vangsvik kapell er en murkirke med vifteplan fra 1975.

Tranøys kommunevåpen viste en krummet svart kveite mot en sølvbakgrunn, og symboliserte fiske som mat og næring.

Navnet er etter Tranøya i Solbergfjorden; førsteleddet kommer av fuglenavnet trane.

• Senja
• Senja – kommune
• Troms

• Bygdebok for Dyrøy, Sørreisa og Tranøy, 1977