Transportstandarden er et samlebegrep på hva det koster og hvor enkelt det er å reise til og fra et sted for befolkningen som bor der. Transportstandarden omfatter både private og kollektive transportmuligheter.

Private transportmidler

Private transportmuligheter avhenger av mulighetene for og kostnadene ved å gå, sykle og kjøre bil. Det betyr at private transportmuligheter varierer både mellom personer og mellom geografiske områder. For personer med svak helse og uten førerkort vil private transportmuligheter være dårlige. Selv om prisene på sykler, biler og drivstoff er noenlunde like over hele landet, varierer kvaliteten på veganlegg, sykkelveger og fergetilbud mye fra sted til sted. Dermed varierer også private transportmuligheter mellom geografiske områder.

Kollektive transportmidler

Kollektive transportmuligheteravhenger av kvaliteten på og kostnadene ved å bruke kollektive transportmidler som buss, tog, trikk, fly, ferger og hurtigbåter. At de er kollektive betyr at flere kan reise sammen og at transportmidlene normalt har faste avgangstider. Kollektive transportmuligheter varierer mye mellom steder i Norge og er vanligvis best i byer og tettsteder, særlig på grunn av bedre tilgjengelighet. Det er en målsetting i Norge at alle steder skal ha et minimum kollektivtilbud slik at innbyggerne på hverdager kan reise frem og tilbake mellom bosted og nærmeste kommunesenter samme dag. Hvis vi ser bort fra fergene, varierer billettprisene for samme reiseavstand mye mellom ulike områder i Norge, særlig flyprisene.

Måling av transportstandarden

Som et samlet mål på transportstandarden brukes ofte begrepet generaliserte reisekostnader (G) som er summen av det du må betale (P) og dine tidskostnader (TK) knyttet til reisen. For reiser med egen eller leid bil er betalbare kostnader utgiftene ved å bruke bilen, for kollektive reiser er disse kostnadene lik billettprisen. Generaliserte reisekostnader kan skrives som:

G = P + TK = P + kT

I formelen er reisetiden (T) målt i timer og k er den reisendes tidsverdi per time slik at tidskostnadene målt i kroner på reisen blir kT. Tidsverdien per time kan tolkes som den reisendes maksimale betalingsvillighet for å unngå én times reising. En person med tidsverdi lik 100 er villig til å betale 100 kroner for at reisetiden skal reduseres med én time. Tidsverdien til en reisende varierer med reiseformålet. Den er høyest for tjenestereiser og lavest for ferie- og fritidsreiser. Uansett reiseformål øker tidsverdien med folks inntekter og reduseres desto bedre komforten er under reisen.

Jo lavere generaliserte reisekostnader, desto bedre transportstandard. En person vil vanligvis velge det transportalternativet som gir lavest generaliserte reisekostnader.

Figur 1 viser hvordan sammenhengen mellom generaliserte reisekostnader og tidsbruk på en kollektivreise påvirkes av tidsverdien per time. Når tidsverdien øker, blir sammenhengen mellom generaliserte reisekostnader og tidsbruk brattere. Det betyr at jo høyere tidsverdi en person har, desto høyere blir generaliserte reisekostnader og desto mer påvirker reisetiden disse kostnadene. Ettersom tidsverdien varierer mellom personer, vil generaliserte reisekostnader variere mellom personer – selv om de bruker samme transportmiddel mellom to steder og betaler samme billettpris.

Figur 1. Sammenhengen mellom generaliserte reisekostnader og tidsbruk.

Regneeksempel

Kari kan velge å reise med buss eller tog mellom to steder. Billettprisen på buss og tog er henholdsvis 200 og 300 kroner, mens tidsbruken er 90 og 60 minutter. Kari liker bedre å reise med tog enn med buss, slik at hennes tidsverdier på bussen er 140 kroner per time og på toget 80 kroner per time. Hennes generaliserte reisekostnader blir da:

GBuss = 200 + 140 · 90/60 = 410 kroner

GTog = 300 + 80 · 60/60 = 380 kroner

Kari velger toget fordi det gir lavest generaliserte reisekostnader selv om bussbilletten er 100 kroner rimeligere. Synes Kari det er like greit å sitte på bussen som på toget, slik at hennes tidsverdi er 80 kroner per time uansett valg av transportmiddel, vil GBuss = 320 kroner – og hun velger bussen.

Oppdeling av reisetiden

Det er nyttig å dele reisen i ulike etapper fordi vi verdsetter redusert tidsbruk på ulike deler av en reise forskjellig. I figur 2 er en bussreise fra bosted til arbeidssted inndelt i ulike etapper mens figur 3 viser en flyreise i ulike etapper.

Undersøkelser viser at busspassasjerer har høyest tidsverdier på ventetiden på holdeplassene. Dermed er det særlig viktig å få redusert denne. Hvis tidsverdien med å vente på holdeplassen er dobbelt så høy som å sitte på bussen, er det like viktig å redusere ventetiden på holdeplassen med fem minutter som å redusere tiden på bussen med ti minutter.

For en flyreise fra Bergen til Oslo, vil flytiden ofte utgjøre under halvparten av total reisetid mens billettprisen kan utgjøre under halvparten av generaliserte reisekostnader. Derfor sa den tidligere SAS-direktøren, Janne Carlzon, at «kampen om kundene foregår på bakken». De fleste flyreisende har nok høyest tidsverdier når de venter på flyplassene. Er de derimot svært redde for å fly, er tidsverdiene høyest når de er i lufta.

Figur 2. Ulike etapper på en bussreise.
Figur 3. Ulike etapper på en flyreise.

Frekvens og pålitelighet

Transporttilbudets frekvens og pålitelighet blir sett på som stadig viktigere for en god kollektiv transportstandard. Økt frekvens på kollektive transportmidler betyr at vi kan reise mer når vi vil slik at vi får mindre skjult ventetid. Skjult ventetid oppstår når vi ikke kan starte reisen eller ankomme bestemmelsesstedet når vi ønsker.

Påliteligheten til transportmidlene avhenger av deres regularitet og punktlighet. Regulariteten viser hvor stor andel av planlagte avganger som blir gjennomført i henhold til rutetabellen. For noen værutsatte flyplasser og fergestrekninger i Norge er regulariteten noen måneder under 95 prosent. Punktligheten viser om transportmidlene ankommer og går som planlagt.

Lav punktlighet på transportmidlene gjør at ventetiden på terminalene blir lengre og at det blir mer usikkert når vi ankommer bestemmelsesstedet. Dette øker total reisetid fordi vi må starte reisen tidligere for å være sikre på å rekke våre gjøremål på bestemmelsesstedet. Frekvens og pålitelighet henger sammen fordi høy frekvens gjør det mindre kritisk å miste en avgang ettersom det ikke er lenge til neste.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jørgensen, Finn og Solvoll, Gisle (2021): Transportøkonomi, Universitetsforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg