.

Farlig gods er gods som medfører risiko for skade på helse, miljø og materielle verdier. Det kan være etsende væsker, brannfarlige stoffer, kjemikalier og eksplosiver. Slike varer kan antennes, eksplodere eller bidra til miljøskader og uønskede utslipp til naturen.

Transport av farlig gods på veg reguleres i Europa av ADR (Den europeiske avtale om internasjonal vegtransport av farlig gods). Avtalen inneholder blant annet bestemmelser om merking av kjøretøy og opplæring av kjøretøymannskaper. Den som skal gjennomføre opplæringen må ha en godkjenning fra DSB som ADR-kursarrangør. Sjåfører må ha ADR-kompetansebevis fra Statens vegvesen.

Håndtering

Store mengder farlig gods håndteres ved Sjursøya containerhavn i Oslo (se Oslo havn). På Øra i Fredrikstad er det også et stort anlegg for farlig gods. Her håndteres LNG (Liquified Natural Gas) – flytende naturgass. På Øra er det lagringskapasitet for 2500 tonn i ni lagringstanker. Hver uke kommer det nye forsyninger med skip fra LNG-fabrikken i Risavika ved Stavanger.

Under transport er LNG nedkjølt til -163 grader celsius. Gassen vil da være flytende og komprimert 600 ganger. 80 til 100 tankbiler benyttes til videre distribusjon ukentlig fra Øra. 40 prosent av gassen går i rør til til lokal industri og 60 prosent går med tankbiler.

Krav til sjåfør og transport

Sjåfører som frakter farlig gods, herunder LNG, må ha ADR-kompetansebevis (se under). Sjåførene har også kurs og opplæring i transportbedriften og hos kunder.

Det er avsenders ansvar å påse at den informasjonen som følger forsendelsen av det farlige godset er korrekt. Det er unntak for merking ved begrensende eller små mengder, men det anbefales likevel at alt farlig gods merkes for å unngå tvil.

Kjøretøy og jernbanevogner med farlig gods skal ha oransje skilter som viser at det fraktes farlig gods. Skiltet skal være merket med farenummer og et UN-nummer som viser fare og hvilken type farlig gods det gjelder. Dersom farenummer har to like tall, så er det forsterket fare.

Avsender må forsikre seg om at godset er tillatt å distribuere og at emballering og merking er gjort på rett måte. Avsender har også ansvar for at transportdokumenter er riktige. Merking av farlig gods omtales i flere lover og forskrifter, blant annet arbeidsmiljøloven, brann- og eksplosjonsvernloven, lov om produktkontroll og ADR/RID-regelverket. Luftfart, sjøtransport, jernbane og veitransport har ulike regelverk. Feilmerket gods skal avvises for transport.

Mottaker har plikt til å motta godset uten umiddelbart etter at godset er kontrollert.

Ulykker

Den som oppdager en ulykke ved frakt av farlig gods skal varsle brannvesenet eller politiet, som må få nøyaktig informasjon om uhellsted og observasjoner av hendelsesforløpet. Dersom man kan se tallene på det oransje skiltet, så bør disse også formidles. Informasjon om mulige utslipp er også nyttig. Avhengig av forholdene på stedet bør man også bidra til å sperre av området og advare andre trafikanter mot å nærme seg uhellsstedet. Livredding og førstehjelp prioriteres.

Klassifisering

Farlig gods er delt inn i fareklasser etter stoffenes egenskaper og farerisiko:

  • Klasse 1. Eksplosive stoffer og gjenstander
  • Klasse 2. Gasser
  • Klasse 3. Brannfarlige væsker
  • Klasse 4.1. Brannfarlige faste stoffer, faste eksplosiver
  • Klasse 4.2. Selvantennende stoffer
  • Klasse 4.3. Stoffer som utvikler brennende gasser i kontakt med vann
  • Klasse 5.1. Oksiderende stoffer
  • Klasse 5.2. Organiske peroksider
  • Klasse 6.1. Giftige stoffer
  • Klasse 6.2. Infeksjonsfremmende stoffer
  • Klasse 7. Radioaktivt materiale
  • Klasse 8. Etsende stoffer
  • Klasse 9. Forskjellig farlige stoffer og gjenstander

Et firesifret UN-nummer (etter United Nations – FN) angir sammen med varebenevnelse en klassifisering av godset.

Farlig gods må merkes slik:

  • UN-nummer
  • Fareseddel, merket med aktuell fareklasse for godset
  • Et transportdokument med informasjon om det farlige godset, skal alltid følge med forsendelsen

Regulering

Transport av farlig gods reguleres gjennom et internasjonalt regelverk og Forskrift om landtransport av farlig gods. Både godset og transportenhetene skal merkes etter dette regelverket, som også gjelder i hele EØS-området inkludert Norge.

Transportører fra EØS-området kan transportere farlig gods fritt i andre medlemsland dersom de overholder bestemmelsene i ADR-avtalen. Norge har i tillegg noen særbestemmelser som er innarbeidet i forskrift om landtransport av farlig gods med veiledning.

Statens vegvesen godkjenner kjøretøy for transport av farlig gods. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for forskriften og kontroll av sikkerhetsrådgivere.

Bedrifter som håndterer farlig gods skal ha utpekt en sikkerhetsrådgiver med nødvendig kompetanse, blant annet eksamen for sikkerhetsrådgivere og gyldig kompetansebevis. Alle virksomheter som klassifiserer, pakker, fyller, laster, sender, mottar for transport, formidler transport, transporterer, losser eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods på veg og jernbane, skal utpeke en slik sikkerhetsrådgiver.

Sertifiserte sikkerhetsrådgivere utdannes i regi av Norsk Brannvernforening på vegne av DSB. Virksomheter med transport av farlig gods eller/og emballering, lasting, fylling eller lossing av farlig gods, må ha en sikkerhetsrådgiver med ansvar for å forebygge risiko for personer, materielle verdier og miljøet. Skriftlig eksamen skjer hos Norsk brannvernforening.

ADR-avtalen revideres hvert andre år og gjelder i alle EU-land, og er gjennom en EU-godkjenning rettsgyldig. Flere andre stater har sluttet seg til avtalen, blant annet Marokko, Tunisia og enkelte sentralasiatiske stater. Avtalen ble vedtatt i Genève i 1957, men trådte ikke i kraft før slutten av januar 1968.

Det tilsvarende regelverket for jernbane er RID (Det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane). ICAO (den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart) lager regler for luftfart og IMO (FNs organ for internasjonal sjøtransport) lager regler for sjøfarten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg