Transport av farlig gods

Farlig gods er gods som medfører risiko for skade på helse, miljø og materielle verdier. Slike varer kan antennes, eksplodere eller bidra til miljøskader og uønskede utslipp til naturen. Eksempler på farlig gods kan være maling, olje, drivstoff, batterier, rengjøringsmidler, etsende væsker, radioaktivt materiale og ulike kjemikalier.

Farlig gods er delt inn i fareklasser etter stoffenes egenskaper og farerisiko. UN-nummer (United Nations (FN på norsk) er 4-sifret og gir sammen med varebenevnelse, fareklasse – en klassifisering av godset. Feilmerket gods skal avvises for transport.

Avhengig av transportmåte og transportstrekning er det krav til forsendelsesmåte, spesialmerking og i noen tilfeller følgebil for å minimere risiko.

Farlig gods må merkes slik:

  • UN-nummer
  • Fareseddel, merket med aktuell fareklasse for godset
  • Et transportdokument med informasjon om det farlige godset, skal alltid følge med forsendelsen

Det er avsenders ansvar å påse at den informasjonen som følger forsendelsen av det Farlige godset er korrekt! Det er unntak for merking ved begrensende eller små mengder, men det anbefales likevel at alt farlig gods merkes for å unngå tvil.

Transport av farlig gods reguleres gjennom et internasjonalt regelverk og forskrift om landtransport av farlig gods. Både godset og transportenhetene skal merkes etter dette regelverket.

Statens vegvesen godkjenner kjøretøy for transport av farlig gods. Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) har ansvar for forskriften og kontroll av sikkerhetsrådgivere. Bedrifter som håndterer farlig gods skal ha utpekt en sikkerhetsrådgiver med nødvendig kompetanse. Virksomhet som klassifiserer, pakker, fyller, laster, sender, mottar for transport, formidler transport, transporterer, losser eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods på veg og jernbane, skal utpeke sikkerhetsrådgiver.

ADR inneholder bestemmelser om opplæring av kjøretøymannskaper. Den som skal gjennomføre opplæringen må ha en godkjenning fra DSB som ADR-kursarrangør.

Sjåfører må ha ADR-kompetansebevis fra Statens vegvesen.

Luftfart, sjøtransport, jernbane og veitransport har hver sine regelverk.

ICAO (den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart) lager regler for luftfart, IMO (FNs organ for internasjonal sjøtransport) lager regler for sjøfarten. RID er regelverket for jernbanen og ADR altså for veitransport. ADR er forkortelsen for "Accord Européen relatif au transport international des marchandises Dangereuses par route" (Den europeiske avtale om internasjonal veitransport av farlig gods). Avtalen ble vedtatt i Genève i 1957, men trådte ikke i kraft før slutten av januar 1968. Avtalen revideres annen hvert år og gjelder i alle EU-land, og ADR er gjennom en EU-godkjenning rettsgyldig. Flere andre stater har sluttet seg til avtalen, bl.a. Marokko, Tunisia og enkelte sentralasiatiske stater som tidligere var en del av Sovjetunionen.

Merking av farlig gods omtales i flere lover og forskrifter, blant annet arbeidsmiljøloven, brann- og eksplosjonsvernloven, produktkontrolloven og ADR/RID-regelverket.

Mer informasjon: https://www.dsb.no/lover/farlige-stoffer/

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg