TPS-huset

TPS-huset viser de overordnede målene i taket. Hovedkomponentene, Jidoka og JIT, utgjør to pilarer som står et stabilt fundament som utgjøres av Heijunka, standardiserte prosesser og Kaizen.

TPS-huset
Lisens: CC BY SA 3.0

Toyota produksjonssystem (TPS) er et produksjonssystem basert på en filosofi om å fjerne all sløsing.

Som navnet angir, er TPS utviklet av Toyota for bilproduksjon. Den underliggende filosofien er videreutviklet og benyttes i dag innenfor all produksjon av varer.

TPS sikter mot å oppnå best mulig kvalitet og kortest mulig ledetid ved å eliminere sløsing.

Elementer

Systemet bygger på to pilarer:

Jidoka

Jidoka er et sett av teknikker som gjør det mulig å korrigere feil og avvik på ethvert trinn i produksjonsprosessen. Det gjør at feil ikke forplanter seg videre og at det ikke brukes ressurser på videre bearbeiding av komponenter med feil.

Just-in-time

JIT er et opplegg som sikrer at komponenter (deler) produseres nøyaktig til det tidspunkt det er behov for dem (ikke tidligere og ikke senere) og i nøyaktig det antall som er nødvendig (ikke mer og ikke mindre). Dette reduserer mengden av varer i arbeid (mellomlagre) og gir kortest mulig ledetid, tiden det fra en beslutning fattes til virkningen av beslutningen foreligger.

TPS fremstilles gjerne som et hus der de to pilarene står på et fundament av teknikker eller filosofier som:

  • Heijunka som er en metode for utjevning av etterspørsel slik at behovet for produksjonskapasitet blir jevnest mulig.
  • Standardiserte prosesser.
  • Kaizen som er en strategi for kontinuerlig forbedring.

Taket på huset angir målene (høyeste kvalitet, laveste kostnad og korteste ledetid).

Historikk

Taiichi Ohno
Taiichi Ohno regnes som hovedarkitekten bak TPS.
Av /TMHE.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Starten på TPS kan spores tilbake til Toyotas grunnlegger, Sakichi Toyoda (1867-1930) som på 1920-tallet utviklet en automatisk vevstol som kunne oppdage avvik og stoppe prosessen slik at avviket kunne korrigeres.

På 1930-tallet lanserte hans sønn Kiichiro Toyoda (1894-1952) JIT-konseptet. Hans tankegang var at de beste betingelsene for produksjon kunne oppnås når maskiner, anlegg og personell arbeidet sammen for å eliminere sløsing.

Det var imidlertid Taiichi Ohno (1912-1990) som sto for utviklingen av TPS. Ohno var produksjonssjef ved Toyota. Han kombinerte Jidoka og JIT til de to pilarene i TPS på 1950- og 1960-tallet. Hans berømte bok om TPS «Toyota Production System: Beyond Large-Scale Production» ble utgitt i 1988.

I 1990 publiserte MIT (Massachusetts Institute of Technology) boken «The Machine That Changed the World» som var en rapport fra et femårig forskningsprosjekt. MIT fant at TPS var et vesentlig mer effektivt produksjonssystem enn tradisjonell masseproduksjon på 1980-tallet. Boken ble innledningen til en videre utvikling av konseptene fra TPS. Disse er i dag kjent som «lean production» (strømlinjeformet eller veltrimmet produksjon). Lean som filosofi har også fått stor utbredelse i Norge og er også i bruk i annen næringsvirksomhet enn vareproduksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Strandhagen, J.O., Romsdal, A., Strandhagen, J.W. (2021). Produksjonslogistikk 4.0. Trondheim: Fagbokforlaget.
  • Rolstadås, A., Andersen, B., Schjølberg, P. (1999). Produksjons- og driftsteknikk. Trondheim: Tapir forlag.
  • Eikeri, O. (2002). Materialadministrasjon. Oslo: Vett & viten.
  • Persson, G., Virum, H. (1989). Materialadministrasjon for konkurransekraft. Oslo: AdNotam Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg